- EU har hatt en sterk etterspørselsvekst etter norsk laks

Administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd sier til Kyst.no at det er spesielt en viktig hendelse i 2018 hun vil fremheve, og det er at Norge har fått forbedret markedsadgang for laksen i flere markeder.

- Her kan frihandelsavtalen med Indonesia og bedring av handelsbetingelsene til Kina trekkes frem. Selv om det kanskje ikke har gått så raskt som næringen har ønsket med økningen av eksporten til Kina så har det likevel skjedd en del positivt i 2018.

- For eksempel har restriksjonen knyttet til fylkene Troms, Nordland og Sør-Trøndelag blitt hevet. Det er viktig for sjømatnæringen at myndighetene har fokus på forbedret markedsadgang og handelsbetingelser.

Les også: 

• Kina: - Vil avklare saker knyttet til markedsadgang
• - Krevende å få tak i norsk laks godkjent for det kinesiske markedet

Sjømatråd-sjefen påpeker at laksen har en svært sterk posisjon hos forbrukere i de fleste markedene.

- Vi ser en fortsatt jevn etterspørselsvekst etter norsk laks. Spesielt positivt er det at EU har hatt en sterk etterspørselsvekst etter norsk laks og har styrket sin posisjon som vårt største eksportmarked.

Økt verdiskapning

Larsen sier at Sjømatrådet jobber hver dag for å bidra til økt verdiskaping i sjømatnæringen.

- Viktige tema vi jobber med nå er å implementere nye artsstrategier i markedene, tydeliggjøre vårt tjenestetilbud og samhandlingsmulighetene for næringen, og sikre og bygge posisjonen og omdømmet til norsk sjømat i viktige markeder gjennom kampanjer og kunnskapsbyggende tiltak, forteller hun.

3iuka skal få flere til å spise sjømat

Larsen påpeker at de også gjør en viktig jobb her i Norge for å bidra til at flere barn, unge og unge voksne spiser mer sjømat gjennom Fiskesprell og 3iuka kampanjen, som skal øke unges lyst til å spise mer sjømat.

Når det gjelder de største utfordringene i havbruksnæringen i år og neste år, sier hun at det blir naturlig å trekke frem de markedsrelaterte utfordringene.

- Selv om det er mye positivt som skjer i handelsforholdet til Kina, er det fremdeles utfordringer som må løses før vi kan utnytte det fulle potensiale i dette markedet. Det er i all hovedsak veterinære handelshindringer knyttet til ILA og PD som er utfordringen.

- Ellers er det ingen tvil om at lakselus og alle utfordringer relatert til håndtering av denne fremdeles er en stor utfordring for næringen. Næringen har fullt fokus på å løse dette, men den blir nok fortsatt til å henge med havbruksnæringen en tid fremover, legger hun til.

Spår ny sjømatrekord til neste år

Sjømatrådet opplyste i begynnelsen av desember at Sjømateksporten har passert 90 milliarder kroner. 
Hittil i år har Norge eksportert 962 000 tonn laks for 62 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 6 prosent, mens verdien økte med 5 prosent eller 3 milliarder kroner fra samme periode i fjor. 

Larsen sier de forventer fortsatt vekst i eksporten av norsk laks også neste år og dermed en ny rekord.

- Vi ser at laksen går til markeder som i stor grad satser på en egen videreforedlingsindustri, som f.eks Polen. På denne måten blir laksen i stor grad videreforedlet i andre markeder enn der den konsumeres. Denne utviklingen tror vi vil fortsette.

Larsen påpeker at det er spennende at Norge nå har en fiskeriminister som sier at han har ambisjoner om å ta større del av foredlingen hjem til Norge.

Ønsker nye viktige handelsavtaler

Når det gjelder hva som bør bedres i havbruksnæringen til neste år, peker Larsen på at andre skal få svare på hva som bør bedres i produksjonen.

- Men god markedsadgang er viktig for norsk laks. Vi eksporterer over 95 prosent av all laksen vi produserer og få produkter er så avhengig av god markedsadgang som norsk sjømatnæring. Jeg håper på nye viktige handelsavtaler for norsk sjømat, sier hun til Kyst.no.

Mer åpenhet

Larsen mener havbruksnæringen kan med fordel bli enda mer åpen og delta mer i den offentlige og politiske debatten rundt havbruk, miljø, dyrevelferd, sosialt ansvar og samspillet i bruken av kystarealet.

- Jeg tror de aller fleste i Norge forstår at Havbruksnæringen er viktig for Norge og skaper både eksportinntekter og arbeidsplasser. En utfordring for næringen er å vise større åpenhet og vri sin kommunikasjon over på miljø, dyrevelferd og samspillet i bruken av kyst/havareal. Man må være proaktiv i kommunikasjonen rundt disse temaene, fremmer hun.

- Hva bør næringen gjøre enda mer av for å bedre ryktet/omdømmet sitt? 

- De fleste vet at sjømatnæringen totalt sett er en viktig fremtidsnæring for Sjømatnasjonen Norge. Mange kjenner til at sjømatnæringen og havbruksnæringen skaper store verdier for landet, både i form av arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter.

Larsen tenker det er på tide at næringen i større grad jobber for å bli oppfattet som mer åpen og transparent, viser hvilket miljøansvar den faktisk tar og at dyrevelferd er kjernen i produksjonen samtidig som de jobber målrettet med å forbedre samspillet i bruk av kyst- og havareal. 

- Havbruksnæringen har mange gode historier å fortelle, flinke folk og mye å være stolt av. Jeg tenker vi må få frem dette i enda større grad, sier Sjømatråd-sjefen.

- Dersom du skulle fått juleønsker innvilget overfor havbruksnæringen, hva ville det vært? 

- Fri markedsadgang til alle markeder og en åpen og kunnskapsbasert diskusjon om næringen i Norge. Og at vi hadde løst utfordringene rundt lus og sykdom, sier Larsen.

Mange endringer i Sjømatrådet

Når Larsen oppsummerer 2018 for Sjømatrådet, er hun utrolig stolt og imponert over organisasjonens evne til rask omstilling.

- Vi har gjort mange endringer både i strategi, organisering og måten vi jobber på. Det har vært en krevende tid, men jeg opplever en organisasjon som virkelig står på for å levere mer verdi for mindre penger, sier Larsen, som ler og sier ups det var tre ønsker gitt. 

Les alle juleintervjuene her.