Per Martin Olsen, banksjef havnæringer i Sparebanken 1 Nord-Norge.
Per Martin Olsen, banksjef havnæringer i Sparebanken 1 Nord-Norge.

Ber regjeringen utsette «lakseskatten»

SpareBank 1 Nord-Norge har sendt inn høringsinnspill om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.

Publisert

- Havet har alltid vært sentralt for nordnorsk næringsliv. De senere årene har lakseoppdrett blitt stadig viktigere. Ikke bare fordi det genererer store eksportinntekter, men fordi denne næringen er helt sentral når det gjelder utvikling av lokalsamfunnene i nord. Slik forslaget til grunnrenteskatt foreligger, kan det vise seg å være et kraftig skudd for baugen for landsdelen vår. Derfor er det helt naturlig at vi bruker muligheten vi har til å påpeke dette, sier Per Martin Olsen, som er banksjef for havnæringer i SpareBank 1 Nord-Norge.

Finansdepartementet sendte 28. september ut høringsnotat angående grunnrenteskatt på havbruk. SpareBank 1 Nord-Norge har sammen med søsterbankene SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 SR-bank nå levert et innspill på dette. Innspillet baserer seg på funn fra en fersk rapport om grunnrenteskatten, levert av Junior Consulting og NHHS Consulting. Disse har fått økonomisk støtte fra de nevnte bankene for å lage rapporten.

- Rapporten peker på flere problematiske faktorer. Disse er løftet frem i vårt innspill. Vår anbefaling er at skatten utsettes til man har fått utredet konsekvensene av grunnrenteskatten, sier Olsen.

Fire sentrale punkter

Det er fire områder som er spesielt omtalt i innspillet fra banken: nivået på skatteprovenyet, svekkelse av de stabile rammevilkårene Norge historisk sett har kunnet tilby investorer, ringvirkninger for regionalt næringsliv, og en normprismodell som er svært utfordrende for laksenæringen.

Olsen fremhever spesielt to av disse.

- Regjeringen har et ønske om å ta inn 3,8 milliarder kroner i økte skatteinntekter. Forslaget som foreligger, gir mer enn det dobbelte. Det betyr at man kunne justert skattenivået ned til fra 40 til 20 prosent, og fortsatt innfridd behovet for økte skatteinntekter. Som sparebank er vi dog mest opptatt av at forslaget svekker investeringsmulighetene til oppdretterne. Vi har over tid kunnet konstatere at overskuddene fra næringen har skapt store positive ringvirkninger lokalt. Vi er spesielt bekymret for at det nettopp er lokalsamfunnene i Distrikts-Norge som vil bli skadelidende med det som nå er iverksatt.

Målet helliger ikke middelet

Grunnrenteskatten gjelder alt fra 1. januar 2023. Olsen finner det underlig at man ikke tar seg tid til å utrede dette forut for innføringen.

- Dette er litt u-norsk, om jeg kan si det slik. Man burde utredet grundig, og valgt en egnet modell ut ifra hva utredningene viste. Vi er derfor tydelig i vårt innspill på at skatten bør utsettes.

Noe av bakgrunnen for skatten er at regjeringen ønsker å omfordele midler fra de som har mye, til de som har mindre. Olsen frykter at effekten blir motsatt.

- Satt litt på spissen er dette en vesentlig inndragning av kapital fra distriktene, til fordel for de sentrale områdene av landet – som igjen synes å være de store vinnerne. I tillegg økes pådraget til administrasjon, fordi det er et omfattende arbeid som må til for å administrere løsningen. I dag omfordeles mye av denne kapitalen lokalt, der verdiskapningen faktisk skjer. Her må myndighetene passe på at de ikke løser et problem, men samtidig skaper et nytt

Du kan lese innspillet her.