Hydrogenperoksid, Hydrogenperoksyd
Hydrogenperoksid, Hydrogenperoksyd

Bekymret for hydrogenperoksidbruk

Fiskeridirektoratet er bekymret over den kraftige økningen i bruken av hydrogenperoksid de siste årene. - Den økte bruken av lakselusmidler sier noe om den alvorlige lusesituasjonen i oppdrettsnæringen, skriver de.

Publisert

Folkehelseinstituttet presenterte i dag tallene som viser bruken av legemidler i oppdrettsnæringen. Forbruket av hydrogenperoksid ble tredoblet fra 2012 til 2013. Økningen skyldes først og fremst nedsatt følsomhet for andre lakselusmidler, men også at middelet brukes mot den smittsomme gjellesykdommen AGD.

Les også: Mer lusemidler i kg, men ikke mer behandling

Henrik Hareide og Fiskeridirektoratet er bekymret for økningen i bruken av hydrogenperoksid. Foto: Øyvind Sjøthun Røen

Hydrogenperoksid blir blant annet brukt ved avlusing i brønnbåt. Når avlusingen er gjennomført slippes middelet ut i sjøen. Dette har i enkelte områder ført til bekymring hos fiskere når det gjelder effektene på lokale forekomster av reker.

- Norges fiskarlag og Fiskeridirektoratet har dialog om problemstillingen, og på bakgrunn av det ba Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet om en faglig vurdering av konsekvenser av at vann fra avlusing med brønnbåt tømmes i eller i nærheten av rekefelt eller andre fiskeområder, sier sjef for tilsynsseksjonen, Henrik Hareide.

Havforskningsinstituttet kan ikke slå fast at tømming av avlusingsmidler har gitt effekter på rekefelt, men siden dette er teoretisk mulig anbefaler Havforskningen at brønnbåter tømmer avlusingsvann unna rekefelter inntil nærmere kunnskap er skaffet til veie.

Fiskeridirektoratet skriver i pressemeldingen at de vil legge til rette for dialog mellom oppdrettere og fiskere for å identifisere områder for utslipp av avlusingsvann der det er behov for dette.

Se tabellene som viser detaljene i legemiddelforbruket her

Flere risikofylte arbeidsoperasjoner

Avlusing med hydrogenperoksid blir også gjort ved badebehandling på anleggene. Dette er en komplisert og risikofylt arbeidsoperasjon.

- Flere behandlinger øker faren for uhell som kan føre til rømming. Erfaringene så langt er at næringen håndterer dette godt, sier Hareide.

Flere risikofylte arbeidsoperasjoner

Bruken av lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron har doblet seg fra 2012 til 2013.

Tidligere undersøkelser har vist at disse stoffene kan opptre i høye konsentrasjoner i sedimenter og bunnfauna rundt anleggene i en periode etter behandling. Dette kan hemme skalldannelsen hos krepsdyr som holder til ved anlegget.

Stoffene brytes gradvis ned, men vi har lite kunnskap om effekten på miljøet over lang tid.

- Fiskeridirektoratet har derfor invitert Mattilsynet og Miljødirektoratet til en arbeidsgruppe som skal se på hvordan vi kan bedre kunnskapsgrunnlaget og sikre at næringen bruker stoffene på en forsvarlig måte, sier Hareide.

Hydrogenperoksidbruken har blitt tredoblet fra 2012 til 2013.

Hydrogenperoksid, Hydrogenperoksyd
Hydrogenperoksid, Hydrogenperoksyd