Kronikken under er skrevet av  Peder Jansen og Henning Urke i INAQ AS.
Kronikken under er skrevet av Peder Jansen og Henning Urke i INAQ AS.

Kronikk: Presisjon i Trafikklyssystemet

Sjømat Norge etterlyser større presisjon i Trafikklyssystemet. Her påpeker vi at muligheten for å øke presisjonen i vurderingsgrunnlaget for å sette rødt, gult eller grønt lys i produksjonsområdene er begrenset. 

Publisert

Presisjonen i tiltak som følger av ordningen, derimot, mener vi kunne vært en helt annen om disse hadde vært utløst av luseforekomster på oppdrettsfisk. Man hadde da kunnet målrette tiltakene mot de lokalitetene som bidrar mest til smittepresset og dermed ha mye større presisjon i å redusere effektene både på villaks og oppdrettslaks. 

Det skriver Peder Jansen og Henning Urke i Inaq AS, i en kronikk til Kyst.no som du kan lese under.

I en kronikk på Kyst.no sist fredag argumenterer Sjømat Norge for at trafikklyssystemet må forbedres med større presisjon og de viser i den sammenhengen til kritikk fra den internasjonale evalueringskomiteen som gjennomgikk systemet. Det går ikke klart frem hva Sjømat Norge mener med presisjon, om det er knyttet til vurderingsgrunnlaget for lyssetting eller hvor presist tiltaket virker etter målsetting.

Hvis man tar utgangspunkt i vurderingsgrunnlaget, så er problemet at mulighetene for å øke presisjonen i Trafikklyssystemet er begrenset. Dette var evalueringskomiteen også klare på. Noe av årsaken til de store usikkerhetene i vurderingsgrunnlaget er at det er så mange ledd i hendelseskjeden fra lusesmitte produsert i oppdrett til lusepåført dødelighet av utvandrende laksesmolt. Hendelsene innen hvert ledd er beheftet med til dels er store usikkerheter knyttet til begrenset kunnskap og varierende data. Her kan for eksempel nevnes hvor mye lus en utvandrende smolt tåler, hvor og når er utvandrende smolt i kystnære områder, eller usikkerhet ved spredningsmodellene som skal knytte lusesmitte produsert i oppdrett til påslag av lus på utvandrende laksesmolt. Til det siste, så vet vi ikke en gang om de komplekse strømdrevne spredningsmodellene, som har vært en del av Trafikklyssystemet fra begynnelsen, er mere presise i å forutsi geografisk fordeling av lusesmitte enn om man simpelthen bare tar hensyn til avstander fra oppdrettsanleggene som er smittekilder.

Se også: Her kan du se alle dagene fra Trafikklysrettssaken i opptak

Evalueringskomiteen anerkjenner problemet med lav presisjon i vurderingsgrunnlaget og peker på iboende usikkerheter knyttet til data og varierende naturforhold som ligger til grunn for å vurdere enkeltprosesser i hendelseskjeden, det være seg rapporterte lusetall fra oppdrett eller hvorvidt observerte lusetall fra luseovervåkingen på vill fisk er representative. Evalueringskomiteens råd i denne sammenheng er at man bør legge mer innsats i å dokumentere usikkerheten i de ulike leddene i hendelseskjeden på en omforent og forståelig måte, og mindre innsats i å forsøke å raffinere de ulike modellene som utgjør vurderingsgrunnlaget i ordningen. Det siste fordi ytterligere raffinering av modellene uansett ikke vil øke presisjonen vesentlig, på grunn av usikkerheten i mye av datagrunnlaget. Med denne erkjennelsen, kan man lure på om Trafikklyssystemet ble vedtatt på for tynt grunnlag med lovnader om at modellene presist skulle kunne beregne vurderingsgrunnlaget, nemlig negative effekter av lakselus fra oppdrett på bestander av villaks.

Les også: - Fiskeriministeren kan ikke lukke øynene for svakhetene i trafikklyssystemet

Sjømat Norge viser også til vilkårligheten oppdretterne opplever ved Trafikklyssystemet. Dette har vi stor forståelse for. At systemet rammer oppdretterne vilkårlig, er etter vårt syn det største problemet med ordningen. Systemet rammer vilkårlig på to plan. For det første rammes mange oppdrettere som bidrar relativt lite til smittepress av lakselus, samtidig som mange oppdrettere i andre områder kan bidra mye mer til smittepress uten å rammes. For det andre så rammes også mange oppdrettere fordi de tilfeldigvis er lokalisert i et rødt produksjonsområde, selv om det lokale området de tilhører ikke er særlig belastet med lusesmitte. Produksjonsområde 4 (PO4) illustrerer dette.

Det er et faktum at det var mye lakselus på trålet smolt i ytre Sogn i 2019. Dette, sammen med modellberegninger av smittepress og lusepåført dødelighet fra Havforskningsinstituttets modeller, hadde antakelig stor betydning for konklusjon rødt i PO4. Samtidig er det også sikkert at det var minimalt med lus på trålet smolt i Ytre Nordfjord i 2019 og at det ikke eksisterer noen observasjonsdata fra dette området som skulle tilsi påslag av lus og lusepåført dødelighet av utvandrende laksesmolt tilsvarende beregningene fra Havforskningsinstituttets virtuell postsmolt modell for elvene i dette området. PO4 er stort og variert og dekker i praksis fire store fjordområder, Osterfjordsystemet, Sognefjorden, Sunnfjord og Nordfjord. Foruten fra Nordfjord i 2019, eksisterer det ikke data fra trålet laksesmolt fra andre områder enn Sognefjorden. Det er med andre ord ikke noe annet enn de lite presise modellene som har direkte relevans for vurderingene av effekter av lusesmitte på utvandrende laksesmolt i de andre områdene enn Sognefjorden.  Oppdretterne fra disse områdene blir da vilkårlig rammet av rødt lys.

 Les også: Trafikklyssystemet gjennomgått: - Usikkerheten må komme bedre frem

Vilkårligheten av reguleringene i Trafikklyssystemet er et stort problem for presisjonen av tiltak som følger av ordningen. Tiltaket i produksjonsområder som er satt til rødt omfatter relativt små reduksjoner (6%) av biomasse. Reduksjonene gjelder alle innen produksjonsområdet, ikke rettet mot de som bidrar mest til utslipp av lusesmitte. Etter vårt syn var det uheldig at handlingsregelen i Trafikklyssystemet ikke ble knyttet til luseforekomster i oppdrettsanleggene i områder som opplever høye smittepress. Om det hadde vært sånn, så kunne man ha målrettet og samordnet tiltak mot de lokalitetene som har flest kjønnsmodne hunnlus og som dermed bidrar mest til smitteproduksjon. Man ville da også håndtert problemet når det oppstår, og ikke sånn som nå hvor tiltakene følger i år etter at trafikklyset er satt. På den måten hadde man fått mye større presisjon i å redusere lokalt smittepress, til det beste for både villaks og oppdrettsfisk.