- For oppdrettsleddet er det et sterkt fokus på utslakting av fisk når den biologiske produksjonen er størst for å unngå å nå MTB-taket, melder NSL. Foto: NSL.

NSL ønsker en ny vurdering av gjennomsnittlig MTB

Innføringen av produksjonsbegrensningssystemet med maksimalt tillatt biomasse, MTB, har i hovedsak vært positivt for oppdrettsnæringa. Det har likevel vært en del utfordringer som følge av den manglende fleksibilitet med systemet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

NSL har derfor siden 2007 gått inn for at systemet burde endres til «gjennomsnittlig MTB», melder de i en pressemelding.

- Havbruksnæringen har siden oppstarten gjennomgått store forandringer. Næringa har gått fra å bli betraktet som attåtnæring til å bli storindustri. Utstyr og drift har gått gjennom en betydelig profesjonalisering, og alle ledd i verdikjeden harvært gjenstand for omstrukturering. Havbruksnæringen består i dag av både små og store enheter, av familieselskap og internasjonale konsern, frittstående og helintegrerte selskap, melder de.

Dette ser de på som en stor styrke for næringa.

- Utfordringen for myndighetene er å lage rammevilkår som ivaretar hensynet til at næringa består av et mangfold av aktører. Tiden er nå moden for nye grep og videreutvikling av produksjonsreguleringssystemet ved å gi enkeltaktører både større fleksibilitet, handlingsrom og ansvar for markedstilpasning. NSL organiserer lokalt forankrete foretak langs norske kysten som driver næring i form av oppdrett, slakteri, foredling og eksport. For alle disse aktørene oppleves dagens MTB-system som lite fleksibelt.

- For oppdrettsleddet er det et sterkt fokus på utslakting av fisk når den biologiske produksjonen er størst for å unngå å nå MTB-taket. For de minste aktørene i næringa har det som konsekvens at det har vært vanskelig å kunne utnytte produksjonskapasiteten like godt som større selskap kan. Dette gir større aktører et konkurransefortrinn. Uforutsette hendelser som avbrutt slakting, sykdomsutbrudd mv. har også vist seg å skape store utfordringer for mindre aktører pga. manglende fleksibilitet, skriver de.

- I næringa har en også sett mange eksempler på at velbegrunnede ønsker om produksjonsendringer av fiskehelse-og smitterisikohensyn vanskelig kan ivaretas pga. manglende fleksibilitet i MTB-regelverket. Eksempelvis kan anbefalinger om forsert utslakting på enkelte lokaliteter av hensyn til fiskehelse blitt unnlatt pga. en har nådd MTB-taket på andre lokaliteter. For lakseslakteriene har dagens MTB-system ført til stor aktivitet i deler av året, og i mange tilfeller permitteringer i andre perioder. Denne sykliske produksjonen er en stor utfordring mht. å skape helårsarbeidsplasser og stabil arbeidskraft langs kyste, melder NSL.

De mener lakseforedlingsbedrifter opplever de samme utfordringer som slakteriene. I tillegg er det spesielt muligheten til å oppfylle kontrakter om stabile leveranser som er utfordringen med syklisk tilgang til råstoff.

- Lakseeksportører ser konsekvensene av dagens lite fleksible system i de store prissvingninger som kommer til syne i markedet. Det er store tilgjengelige kvantumet med tilhørend lave priser i deler av året, og underdekning av kvantum medtilhørende høye priser i andre deler av året. Norske Sjømatbedrifters Landsforening mener tiden er inne for å diskutere dette på nytt, skriver NSL i en pressmelding.