- Det står ikke dårlig til for villaksen i Vestland fylke, mener PO3/4 Kunnskapsinkubator. Bildet viser lakseparr i Granvinselva i Hardanger.

Går kraftig ut mot lusealarm

- Det er et paradoks at næringen bare blir rødere og rødere i Vestland fylke etter Trafikklyssystemet, mens både sjøørret og villaks er i vekst, mener PO3/4 Kunnskapsinkubator. 

Publisert Sist oppdatert

I en åtte siders gjennomgang tar de til orde for at forvaltning og forskning rundt villaksen er for teoretisert, og det har skapt et bilde av en utvikling uten god nok forankring i faktum.

De viser til at de siste par ukene har NALO/Havforskningsinstituttet og NORCE kommet med en del utsagn om lakselus-situasjonen i Vestland fylke. 

- Havbruksnæringen har lest rapporter og oppslag, og føler behov for å kommentere noen av de utsagn som er kommet frem, skriver de.

I 2016/17 satte havbruksbedriftene seg sammen for å se nærmere på hvilken kunnskap som fantes om de ville ressursene av laks og sjøørret. 

- Konklusjonen etter gjennomgangen var at hovedtyngden av kunnskapen var teoretisk fundert, og bygget i svært liten grad på målte verdier. På bakgrunn av gjennomgangen var næringen enige om at skulle en kunne iverksette rette tiltak i havbruksanleggene måtte en ha mer faktakunnskap om laksen og sjøørreten, skriver de. 

Dette førte til oppbyggingen av det største overvåkingsprosjektet for laks og sjøørret internasjonalt, SalmonTracking 2030, der en tok i bruk nye teknologier og metoder i overvåkingen av laks og sjøørret. I dag overvåkes mer enn 50 elver i Vestland Fylke. 

- Kunnskapen som er bygget opp gjennom de første 5 årene er til dels unik, og gir et helt nytt innsyn i villaksen og sjøørretens liv og levnad. For næringen er denne kunnskapen verdifull for å bedre forstå hvordan vi påvirker og hvordan tiltak kan bygges opp, heter det.

Åtte konklusjoner

Og det er denne kunnskapen de nå baserer sin gjennomgang på. I den presenteres åtte konklusjoner. Disse er følgende: 

Konklusjon 1: Elvene i Vestland fylke er, fra naturens side mer sjøørretelver enn lakseelver, men det finnes gode unntak.

Konklusjon 2: Det var all sannsynlig mer laks før, men dette var en konsekvens av aktivt kultiverings-arbeid i elvene og overfiske i havet.

Konklusjon 3: Det står ikke dårlig til for villaksen i Vestland Fylke, men også her er det enkeltunntak.

Konklusjon 4: Det står bra til med sjøørreten i Vestland fylke.

Konklusjon 5: En må se nærmere på om ikke forvaltningen av sjøørreten må sees i et regionalt perspektiv og ikke pr elv.

Konklusjon 6: Overvåkingen av prematur tilbakevandring i 38 elver i Vestland Fylke viser ingen grunn til å slå alarm om lusesituasjonen for sjøørret i 2023.

Konklusjon 7: Det har aldri vært mindre kjønnsmodne hunnlus i havbruksnæringen i Vestland Fylke enn våren/tidlig sommer 2023.

Konklusjon 8: Det er ikke samsvar mellom observert påslag på vandrende sjøørret og havbruksaktivitet i eksempelvis Sognefjorden.

Verktøy i utakt med utviklingen

Havbruksnæringen sier de derfor ikke kjenner seg igjen slik situasjonen er beskrevet i media. 

- Beskrivelsen passer heller ikke med den forskning som bl.a. fremkommer gjennom satsingen i SalmonTracking-prosjektet. Både villaksen og sjøørreten i Vestland fylke har hatt en fin vekst over tid, samtidig som også havbruksnær-ingen har vokst. 

De mener lusesituasjonen på oppdrettsfisken er både under kontroll, og historisk lav. 

- Nyere forskning tyder på at verktøyet er i utakt med utviklingen for både villaks, sjøørret og havbruk. 

De kaller det et paradoks at næringen bare blir rødere og rødere i Vestland fylke etter Trafikklyssystemet, mens både sjøørret og villaks er i vekst. 

- Derfor håper og tror vi at myndighetene vurderer om verktøyet som blir brukt for Trafikklyssystemet er det riktige og justerer det i tråd med utviklingen, slik at rammevilkårene for næringene blir mer forutsigbare og logiske, avslutter de.

Les hele gjennomgangen til PO3/4 Kunnskapsinkubator her