Tekna-medlem Marco Schaer har hatt ansvaret for planlegging, bygging og nå driften av SalMars anlegg på Langstein. – Allsidig, spennende og aldri kjedelig, sier han. Foto: Anne Grete Nordal

Kjemper mot lakselusa: Satser stort på oppdrett av rognkjeks

Millioner av rognkjeksindivider settes inn i kampen mot lakselusa. På Langstein Fisks anlegg nord for Trondheim driver de pionerarbeid for oppdrett av den nyttige arbeidsfisken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ved Trondheimsfjorden cirka 50 kilometer nord for Trondheim, finner vi Langstein fisk – Norges største anlegg for oppdrett av rognkjeks.

Driftsleder og Tekna-medlem Marco Urs Schaer (35) har akkurat kommet fra Mehamn i Finnmark med 40 liter flybåren rogn fra villfanget rognkjeks. Nå ligger rogna pent på rekke og rad i ulike kar etter å ha blitt befruktet av rognkallmelke, skriver Teknamagasinet. 

Her er noen av Langsteins egne stamfisk som er fulle av rogn. Foto: Anne Grete Nordal.

– Hvis alt går bra, kan det klekkes ut og leve opp mer enn 2 millioner rognkjeksfisk fra denne leveransen, forklarer Schaer.

3,5 millioner rognkjeks i året

Den lille blå nyttige arbeidsfisken rognkjeks har de siste årene gjort en stadig større jobb med å fjerne lakselus i oppdrettsnæringen, som sammen med rømming er det alvorligste problemet i næringen. Ved Langstein Fisk produseres det i år 1,5 millioner av arten. Målet for 2018 og 2019 er henholdsvis 2,5 millioner og 3,5 millioner individer. Selskapet er eid av SalMar og leveransen går til 70-80 prosent av deres anlegg fra Møre til Senja i Troms.

Antallet produsert fisk gikk noe ned fra 2015 til 2016 fordi selskapet begynte å levere 40 grams individer mot 20 grams tidligere. Dette avspeiler seg også i regnskapet som viser en topp i driftsinntekter i 2015 med 53 millioner kroner, og deretter 26 millioner året etter.

– Det vanlige er at det settes ut 3-10 prosent rognkjeks i forhold til antall laks i merdene. Mindre jo lenger nord du kommer, for lakselusa formerer seg ikke så godt i kaldt vann. Vi kan finne 100-200 lakselus i magen til rognkjeksen. Lakselus er som snacks for rognkjeksen, som den forsyner seg av fordi den syns det er gøy. I tillegg må rognkjeksen ha eget fôr for å fungere godt, forklarer Schaer.

Siden starten i 2013 er det investert 100 millioner kroner i anlegget som nå er utelukkende landbasert.

– Vi har bygget opp en dyktig stab på 10 dyktige medarbeidere her, og regner med å ansette ytterligere en person neste år. Du må være dedikert til oppgaven for å jobbe med dette. Det er helt spesielt å jobbe med levende individer, sier Schaer.

Selv er han master innen marinbiologi og akvakultur fra NTNU og har jobbet med rognkjeks siden 2011.

– Det er ennå veldig mye vi ikke vet om rensefisk, oppdrett og bruken av dette. Det foregår mye forskning og utvikling på området, og det er spennende å være med å bane vei.

Schaer synes også at tverrfaglighet er viktig.

– Biologer og teknologer bør ha noe kompetanse innen hverandres fag, for å forme konstruksjoner som levende individer skal trives i. Dette anlegget er bygget ut fra den beste kunnskapen som eksisterer.

Avlusingskjemikalier må bort

Rognkjeks har ikke svømmeblære og bruker hele tiden energi på å svømme rundt. Derfor trenger den overflater å hvile seg mot, som de koniske flatene i disse karene. Ut i merdene i sjøen lages det ulike former for tareskog de kan hvile mot. Foto: Anne Grete Nordal.

Mattilsynet setter i dag krav til hvor mange lus det kan være per laks i oppdrettsmerder. Det skal til enhver tid være færre enn 0,5 hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i anlegget. Hvis oppdretterne ikke klarer dette kravet, må de slakte ut fisken. For å redusere lakselus er det tre hovedmetoder som brukes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Det er kjemiske midler, mekanisk rensing og bruk av rensefisk.

– Målet må være at kjemikalier til avlusing må bort. Alternative metoder som rensefisk i kombinasjon med luseskjørt er veien å gå for oppdrettsnæringen i kampen mot lakselusa. Dessuten kan lukkede anlegg, større avstander mellom anleggene eller at de legges lenger ut til havs, hjelpe, forteller Schaer.

Oppdrettsanlegget på Skatval er et lukket anlegg. Det tas inn sjøvann fra 40 meters dyp ute i Trondheimsfjorden. Vannet filtreres og desinfiseres med UV-bestråling før det går inn i oppdrettstankene på land. Også avfallsvannet renses og det overskytende slammet hentes regelmessig av slambiler, forklarer Schaer.

Noen av de største utfordringene i oppdrett av rensefisk ligger i faren for sykdom. Bakterier og virus må ikke finne veien inn til de små fiskeynglene. Også vi som er på besøk må desinfisere hender og skifte overdrekksdresser og støvler mellom alle avdelingene med ulike generasjoner fisk.

Blir dyrefôr

Når rognkjeksene er ca 40 gram store, suges de over i tanker og fraktes på bil til lakseoppdrettsanlegg der de settes ut sammen med laksesmolt. Når de har gjort jobben og er omkring en kilo store, tas de ut av merdene, evt sammen med den slakteferdige laksen.

– Det meste males opp og brukes til dyrefor, men noe blir også marine proteiner og oljer til for eksempel helsekostprodukter eller kosmetikk, ifølge Schaer.

– De største utfordringene med å drive oppdrett av rensefisk handler om sykdom fra bakterier og virus, tilgang til rogn til rett tid, tilgang på tilpassede og store nok anlegg, og utvikling av gode vaksiner, sier Schaer, som mener Salmars Langstein Fisk representerer spydspissen i den nye næringen.