Gå til innhold
En kombinasjonsdrift basert på postmoltproduksjon i et FLA-konsept, slik som
det er beskrevet i denne analysen, kan være mye rimeligere å anskaffe
enn et RAS-anlegg på land dersom det integreres i et eksisterende sjøanlegg.
Illustrasjon: Botngaard System.
En kombinasjonsdrift basert på postmoltproduksjon i et FLA-konsept, slik som det er beskrevet i denne analysen, kan være mye rimeligere å anskaffe enn et RAS-anlegg på land dersom det integreres i et eksisterende sjøanlegg. Illustrasjon: Botngaard System.

Dagens og morgendagens matfiskproduksjon av laks vil i stor grad være påvirket av det som blir kalt postsmolt. Gjøres produksjonen av slik smolt best i et RAS-anlegg på land, eller er det rimeligere og like bra å gjøre det i et lukket flytende anlegg?. Dette har konsulentselskapet Inventura sett nærmere på.

I en artikkel i desemberutgaven av Norsk Fiskeoppdrett som nå er i juleposten til abonnentene, har de gjort et dypdykk inn i forutsetninger, økonomi og biologisk prestasjon for produksjon av postsmolt i hhv RAS-anlegg på land og flytende, lukket anlegg (FLA) i sjø.

Artikkelforfattere er Knut Senstad og Bjørnar Tveit Bolstad fra Inventura. Klikk for større.
Artikkelforfattere er Knut Senstad og Bjørnar Tveit Bolstad fra Inventura. Klikk for større.

- Drivkraften næringen har for postsmoltproduksjon er å avkorte produksjonstiden i sjø fra dagens 18 måneder, for derved å redusere lakselusbehandling og tilknyttede elementer som sulting og behandlingskost, samt å bedre situasjonen rundt fiskevelferd. En postsmoltstrategi muliggjør da etter manges mening en mer forutsigbar og bærekraftig matfiskproduksjon, skriver de som et bakteppe for analysen.

I Inventuras artikkel, som er skrevet av Knut Senstad og Bjørnar Tveit Bolstad, presenterer de noen

biologiske og økonomiske resultater ved ulike konsepter og produksjonsstrategier for produksjon av postsmolt, og gjennomfører en beregning av produksjonskostnad pr kg for slakteklar fisk.

De konkluderer med at et moderne RAS-anlegg med årlig kapasitet på fra ca. 2 000 tonn opp til ca. 5 000 tonn fordrer en investering i størrelsesordenen 300 – 600 MNOK. En kombinasjonsdrift basert på FLA-konsept beskrevet i artikkelen fordrer kun ca. 100 MNOK i investering dersom det integreres i et eksisterende sjøanlegg.

- Således har en kombinasjon FLA og tradisjonelt anlegg en buffer og bortfall av risikoutsatt investering på ca. 200 – 400 MNOK avhengig av RAS anleggets størrelse. Flytende FLA anlegg er flyttbare og kan lett desinfiseres, eier unngår også dyre tomtekostnader og risiko knyttet til at valgt vannkilde til enhver tid er optimal, skriver de.

De antyder også at argumentasjonen rundt at MTB-effekten er RAS-anleggets store fordel kan bero på misforståelser eller mangel på beregninger, og at postsmolt fra RAS-anlegg kun viser marginal produktivitetsfortrinn – som nøytraliseres ved at produksjon av postsmolt fra flytende lukket anlegg er mer kostnadseffektiv.

- Dette er emner som bør analyseres nærmere i dagens fiskeoppdrett. Vi mener det er potensiale for en grundigere kartlegging av økonomisk og biologisk potensiale i ulike produksjonskonsepter, og utfører i dag analysetjenester for utstyrsleverandører, investorer og oppdrettere, konkluderer Senstad og Bolstad i artikkelen.

Les hele artikkelen i Norsk Fiskeoppdrett nr 12.

Artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 12 2017, fra Inventura, om lønnsomheten i å produsere postsmolt i flytende, lukket anlegg (FLA) kontra RAS-anlegg på land.
Artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 12 2017, fra Inventura, om lønnsomheten i å produsere postsmolt i flytende, lukket anlegg (FLA) kontra RAS-anlegg på land.

Har du en sak du
vil tipse oss om?