Frank Nilsen er leder for SLRC - lakselussenteret. Foto: Pål Mugaas Jensen.
Frank Nilsen er leder for SLRC - lakselussenteret. Foto: Pål Mugaas Jensen.

- Kan sette en stopper for lus, men da må det satses

Nye bioteknologiske verktøy vil kunne sette en effektiv stopper for luseproblemene. Men det vil koste mye penger, og ifølge professor Frank Nilsen må det satses langt mer enn i dag. – Har vi råd til å la være, spør han.

Publisert

Under et seminar i regi av lakselussenteret (SLRC) snakket Frank Nilsen litt rundt hvilke lusebehandlingsmetoder han ser for seg vil komme i fremtiden.

Etter å ha vært gjennom mange av de eksisterende metodene og hvordan de bør kombineres for en bedre effekt kom han til punktet geneditering, også kalt genredigering eller CRISPR-metoden.

Ved geneditering gjør man i motsetning til ved genmodifisering der man henter gener fra andre organismer og setter dem inn, i stedet målrettede endringer i genene som allerede finnes i den aktuelle organismen man vil endre på.

CRISPR-metoden ble utviklet i 2012, og mange tror den vil kunne medføre dramatiske endringer i blant annet sykdomsbekjempelse.

- Ved geneditering kan vi konstruere en laks der lus ikke kan vokse opp på fisken. Vi har i prinsippet oppskriften allerede. Den finnes i to stillehavslaks som er dønn resistente mot lus, forteller Nilsen.

Han påpeker at stillehavslaks og atlantisk laks ikke egentlig er så veldig forskjellig, så det er all grunn til å tro at det skal være mulig å redigere den atlantiske laksen til å kunne få de samme luseegenskapene som sine nære slektninger.

- En genredigert laks vil effektivt sette en stopper for luseproblemene, understreker han.

- Utfordringen er at dette ikke er gjort på en ettermiddag, og det vil kreve en lovendring. Det vil være svært dyrt å gjøre det, men gevinsten er også svært stor.

Han spør hvor lenge man egentlig kan klare å leve godt med en avlusningskost på 25 kr per fisk, over 1 % dødelighet per avlusning i snitt og en sterkt redusert velferd.

- Det går med dagens laksepriser, men faller de til 40 kr går det ikke lengre. Så er ikke tiden nå inne for en stor satsing på bærekraftig løsning?

Han påpeker at man vil ikke klare å løse et 10-15 milliarders problem med noen millioner, så da må satsingen ifølge Nilsen økes betydelig.

- Har vi egentlig råd til å ikke satse stort på dette, spør han derfor retorisk.