Kronikk:
Standarisering er en forutsetning for tillit
Havbruk til havs representerer en ny æra for norsk oppdrettsnæring. Potensialet er stort, både for verdiskaping og teknologiutvikling. Men med muligheter følger ansvar. Skal denne næringen vokse på en bærekraftig måte, må den ha samfunnets tillit. Det krever at vi vet hva vi gjør, og at vi kan dokumentere det.
Standardiserte metoder for naturkartlegging er et premiss for samfunnets aksept av havbruk til havs. I forslaget til endringer i laksetildelingsforskriften stilles det krav om prosjektspesifikke konsekvensvurderinger for hver lokalitet. De tre områdene som nå er utlyst ligger langt fra hverandre geografisk, og det er grunn til å tro at biologiske risikofaktorer vil variere betydelig. Derfor må konsekvensutredningene være tilpasset lokale forhold. Samtidig må metodene som brukes være standardiserte for å sikre transparens, etterprøvbarhet og rettferdig konkurranse.
Sosial lisens betinger
Sosial lisens betinger faglig kvalitet og åpenhet. En evaluering utført av Multiconsult i 2021 på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet viste at 57 % av 35 vurderte konsekvensutredninger hadde mangelfull eller fraværende vurdering av samlet belastning. Dette er et brudd på både forskrift om konsekvensutredninger og naturmangfoldloven. Det er grunn til å tro at kvaliteten har bedret seg siden den gang, men for en ny næring som havbruk til havs, er det avgjørende at vurderingene holder høy faglig standard og at de oppleves som troverdige.
Tillit krever kunnskap og forståelse
For å oppnå sosial legitimitet må samfunnet ha innsikt i hvilke vurderinger som ligger til grunn for etablering. Det krever god kjennskap til økosystemene, og en felles forståelse av hvordan naturverdier skal vektes. Dette må formidles på en måte som er forståelig for både forvaltning, politikere og andre interessenter.
Populariteten til Oppsynsmannen på NRK og lignende initiativer som undersøker og belyser naturforvaltningen i Norge, vitner også om at dette er et tema som ligger høyt oppe i folks bevissthet. Det forplikter oss til å være åpne, tydelige og kunnskapsbaserte i alt vi gjør.
I sitt høringssvar stiller seks av Norges største miljø- og friluftsorganisasjoner krav om et mer solid kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredninger utarbeidet av offentlige instanser. Det er enighet om behovet for et styrket kunnskapsgrunnlag, samtidig som prinsippet om at tiltakshaver skal betale bør opprettholdes. Standarder som er forståelige for beslutningstakere og andre interessenter kan bidra til å belyse utfordringene, samtidig som akvakulturloven, naturmangfoldsloven og føre-var-prinsippet ivaretas.
I vårt høringsinnspill har vi derfor foreslått flere tiltak for å sikre forutsigbarhet og rettferdige konkurransevilkår:
Minstekriterier for egnethet: Det bør utarbeides en liste over miljømessige og tekniske krav, inkludert strømforhold, sårbar natur og sameksistens med andre næringer.
Standardisert datarom: Myndighetene bør publisere måledata, modelloppsett og sårbarhetskart, samt en indikator-/terskelmatrise som søkere må forholde seg til.
Trinnvis oppskalering: Første driftsfase bør ha konservativ biomasse, med evalueringspunkter før eventuell opptrapping.
Områdebasert tildeling: Vi støtter plikt til områdeplan, som gir bedre styring av miljøpåvirkning og infrastruktur enn enkelttillatelser.
Krav til overvåkning og revisjon: Områdeplanen må være mål-, indikator- og tiltakssatt, med klare krav til overvåkning og revisjonsintervaller.
Kumulative effekter: Driftstillatelser må ta hensyn til samlet belastning på kystnære lokaliteter og andre havnæringer.
Det er også veldig positivt at områdeplanen skal inkludere plan for avvikling. Erfaringer fra blåskjelloppdrett og oljeplattform-dekommisjonering viser at manglende opprydding kan få alvorlige konsekvenser for nærliggende økosystemer.
Veien videre
Vi håper vårt arbeid med den overordnede konsekvensutredningen for havbruk til havs har bidratt til å legge et godt grunnlag for fremtidige prosjekter. Havbruk til havs har et stort potensial, og viljen til å lykkes er stor – både hos oppdrettere og myndigheter. Men for å komme dit, må vi bygge på transparens, forutsigbarhet og god dialog.
Standardisering av metoder og krav er ikke bare et teknisk spørsmål – det er en forutsetning for å oppnå sosial lisens. Og uten den, vil ikke havbruk til havs få vokse.
Om DNV Aquaculture
Med oppkjøpet av Åkerblå Group er DNV er en spesialisert aktør innen akvakultur med et sterkt fokus på bærekraft, fiskehelse og miljø. Selskapet kombinerer Åkerblås omfattende erfaring innen biologiske og tekniske tjenester med DNVs globale kompetanse innen risikostyring og digitalisering. Med over 400 ansatte og tilstedeværelse i Norge, Storbritannia, Island og Litauen, tilbyr DNV helhetlige tjenester som støtter hele verdikjeden i havbruksnæringen.
Gjennom vitenskapelig forankrede analyser, miljøovervåkning og rådgivning bidrar Åkerblå DNV til å sikre god fiskevelferd, redusere miljøpåvirkning og styrke næringens langsiktige bærekraft. Selskapet er en pålitelig partner for aktører som ønsker å møte fremtidens krav til ansvarlig og effektiv matproduksjon i sjø.
