Samlet for mer havbruksforskning i nord

På bakgrunn av dette inviterte næringsetaten i fylkeskommunen oppdrettsnæringen, forskere, leverandører og forvaltere til seminar på Sommarøy å diskutere hva som skal til for å øke havbruksforskningen i området.

Fylkesråd for helse, kultur og næring, Willy Ørnebakk (Ap), innledet workshopen med å ønske velkommen og understreke potensialet for mer havbruksforskning i Nord-Norge, og spesielt Troms.

- Troms og Finnmark har de siste årene har opplevd en betydelig vekst i produksjonen av laks. Dette har skjedd samtidig med at produksjonsvolumet på nasjonalt nivå har vært relativt stabilt, sier Ørnebakk i en pressemelding.

Nær dobling på fem år

Fra 2009 til 2014 har den samlede verdien av slaktet oppdrettsfisk og landet villfisk nesten blitt doblet til nesten 14 milliarder kroner. I Troms og Finnmark har det fra 2015 til 2016 vært en volumvekst i slaktet laks på hele 11 prosent.

-  Troms og Finnmark kan derfor uten overdrivelse karakteriseres som Norges største og viktigste sjømatregion, sier fylkesråden.

Troms er nå det nest største oppdrettsfylket av laks i Norge målt i verdi. I 2015 ble det solgt 164 tusen tonn laks til en verdi av 5,9 milliarder kroner fra Troms. Det representerer en økning på 43 % i verdi, og hele 64 % i volum sammenlignet med 2011.

- Hvordan vil det se ut om 5 år? 10 år? Eller 20 år? Hva må vi gjøre for å komme dit og hva må vi passe på? Det er dette vi vil prøve å finne noen svar på etter denne workshopen, sier Ørnebakk.

Mest i Vest

På fylkeskommunens hjemmesider skisseres en del av satsingsområdene og konkrete prosjekter.

Der skriver de også at sett fra et nord-norsk perspektiv er det problematisk at en så stor del av forskningen skjer i institusjoner utenfor landsdelen.

- Eksempelvis foregår over 50 prosent av den offentlig finaniserte havbruksforskningen, og mer enn 75 % av den næringsfinaniserte havbruksforskningen på Vestlandet.

- Utviklingen i hele verdikjeden er i stor grad basert på forskning og innovasjon, med kort vei mellom selve forskningen og anvendelse i industrien. Denne tette koplingen og det åpne norske kunnskapssystemet har vært ansett som ett av de store konkurransefortrinnene i norsk havbruk, sammenliknet med andre produsentland, slik som eksempelvis Chile.

"Nord problematikk"

De skriver at særegne utfordringer i nord bør undersøkes nærmere og fortjener særskilt oppmerksomhet i forskningssammenheng.

- Det være seg blant annet lavere sjøtemperaturer, lengre mørketid, ulike økologiske systemer, herunder et stort innslag av vandrende. Konkurransen om sjøarealer er også en annen enn lenger sør, ettersom fiskerne i nord har sterke synspunkter på hvem som har rett på hvilke arealer og hva som er effekten av oppdrett på lokale økosystemer.

De viser også til flere utbrudd av nye og gamle fiskesykdommer (virus og bakterier) i området.

- Ny teknologi for produksjon av smolt såkalt RAS (resirkuleringsteknologi) tas i bruk i stor grad. Dette har også medført en endring i sykdomsbildet med en økning i antall utbrudd av bakteriesykdommer, som for eksempel yersiniose.

Også lakselus mener de bør få spesiell nord oppmerksomhet.

- Lakselus som er resistent mot dagens medikamentelle behandlingsmetoder er også observert i Troms. Nye ikke-medikamentelle metoder i form av børsting og høytrykksspyling av laks gir nye utfordringer med hensyn til fiskevelferd i form av skjelltap, sår og sekundærinfeksjoner. Ved lave vanntemperaturer under 8°C tåler laksen mindre håndtering sammenlignet med høyere temperaturer som man finner lengre sør. I Troms og Finnmark ligger gjennomsnittlig temperaturer i havet under 8°C 5 til 6 måneder av året.

Flere spørsmål

I pressemeldingen kommer det frem at workshopdeltakerne ble satt sammen i grupper fordelt på fire viktige forskningsområder; sameksistens og renomme, fór og helse, teknologi og nye arter i oppdrett. Disse gruppene diskuterte blant annet følgende spørsmål:

• Hva slags forskningsprosjekt kan bidra til å redusere konflikten mellom fiskeri og oppdrett?
• Hva slags forskningsprosjekter skal til for å skape et bedre omdømme for laks som produkt og oppdrettsnæringen lokalt, nasjonalt og internasjonalt?
•  Hva kan næringa gjøre for å skape et bedre omdømme for produkt og industri lokalt, nasjonalt og internasjonalt?
•  Hvilke utfordringer bør prioriteres innen feltet fiskehelse med utgangspunkt i Nord-Norge?
•  Hvilke teknologiutfordringer bør det fokuseres spesielt på?
•  Hva kan havbruksnæringa bidra med sikte på bruk av alger som fórråstoff?
•  På hvilke arter (annet enn laks og ørret) bør havrbuksforskningen i nord fokusere på?

I ettertid av workshopen skal fylkeskommune sammen med næringen leverandørindustrien og instituttsektoren, samt universitets- og forskningsmiljøene jobbe videre med innspillene fra deltakerne for å oppnå målene som settes.