Vil ha mer kunnskap om andre arter enn laks

Gjennom fylkeskommunens hjemmesider skisseres det flere satsingsområder og konkrete forskningsprosjekt for havbruksnæringen som kan gjennomføres i fylket.

Ett av hovedsatsingsområdene de har skissert foreløpig er videre satsing på "nye" arter.

- Oppdrett av laks og ørret har hatt en eventyrlig vekst siden de første pionérene startet med oppdrett, mens forsøk på å utvikle andre arter så langt ikke har lykkes i samme grad. I all suksessen med lakseoppdrett, er det et tankekors at Norge stort sett bare har to arter av noen større økonomisk betydning sin havbruksportefølje.

Fylkeskommunen viser til at det eksisterer levedyktige bedrifter som oppdretter røye, blåskjell og kveite, men at disse har fremdeles liten kommersiell betydning sammenlignet med laks.

Les også: Vurderer eget stamfiskanlegg for kveite

- Det legges begrensede ressurser i å utvikle disse videre eller andre nye arter til menneskekonsum, skriver Fylkeskommunen.

De viser til at man i Forskningsrådets "Stort program for havbruksforskning" (HAVBRUK 2) er fokuset på å videreutvikle lakseoppdrett, samt nye arter på lavere trofisk nivå.

- Nye arter til Norges sjømatportefølje har liten prioritet, og kan nesten ikke finnes ved finlesning av programplanen, slår de fast.

De påpeker så at man fra nasjonale forskningsstrategier, at artene man har kompetanse og naturgitte fortrinn for i nord, så peker satsingsartene seg ut som nyttearter for laksenæringen (rognkjeks) og arter på lavere trofiske nivåer (mikroalger og makroalger).

De mener så disse artene kan ha go fremtid i området (uprioritert rekkefølge):

• Kiselalger: Flere fagområder innen utvikling av metoder for produksjon av kiselalger som mulig fôrråvare til fôrindustri, og til andre anvendelser (jfr. avsnitt 4).
• Sukkertare (samt søl, buetare og kanskje til og med stortare): Aktuell lavtrofiske arter som er aktuelle inn mot en rekke anvendelser, i likhet med mikroalger. Reproduksjon, lokalitetsvalg og kunnskap om dyrkingsbetingelser. Nord-Norge viser seg å ha spesielle fortrinn mht. lang produksjonssesong i forhold til lengre sør i landet. Å knekke flaksehalsene for mer kompliserte arter med høyere verdi, som stortare, kan være interessant.
• Rognkjeks: Høyaktuell art for laksenæringen, med nord-norske naturgitte fortrinn og med etablert kompetanse i nord. Spesielt interessante fagområder i nord er avl, etterbruk og optimalisering av kunnskap om drift i sjø.

De har også en liste over sjømatarter, som ikke er fremhevet som satsingsarter i nasjonale dokumenter, som de mener har fortrinn i nord:

• Torsk: I fremtidens norske havbruksnæring, under varierende bestander, sesong, kvoter og etterspørsel, tyder det meste på at oppdrettstorsk vil bli en viktig art. Miljøet i nord har befestet god kompetanse på avl og tidlige livsstadier.
• Flekksteinbit: Arten er en kaldtvannsart som ikke skal ha temperaturer over 9-10 º C, dvs. spesielt egnet for Nord-Norge. Tromsømiljøet har vært ledende på oppdrett av flekksteinbit, innen alle stadier.

De nevner også røye, kråkeboller og kongekrabbe som nye arter.