Havbruk i Troms. Foto: Frode Mikalsen/Troms fylkeskommune

Kjemper om lokalitetene i Troms

Stor konkurranse om lokalitetene i Troms har ført til at flere av oppdrettere som har fått tildelt grønne konsesjoner ikke har fått godkjent et sted de kan produsere ennå. Dermed har de ikke kunnet komme i gang med driften. – Vi har ikke nok lokaliteter til alle som har søkt, og det har ført til at mange områder får flere søkere, sier Gunnar Davidsson i Troms Fylkeskommune.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kyst.no har snakket med flere oppdrettere som sier det er en økende kamp om lokalitetene i Troms. Flere som har fått tildelt grønne konsesjoner har ikke fått lokaliteter og dermed ikke fått satt i gang drift.

Det blei i 2013 tildelt 12 nye «grønne» tillatelser i Troms. Kun tre av disse er kommet i drift og flere søker nye lokaliteter til å drifte disse.

Gunnar Davidsson. Foto: privat.

- Noen kunne nok ha fått tillatelsene i drift på eksisterende lokaliteter, men velger å søke nye lokaliteter i stedet, noe som øker trykket, sier avdelingsleder Gunnar Davidsson i Troms fylkeskommune til kyst.no.

Han sier videre at de merker at det er et stort press på arealer i Troms, og opplyser at etterspørselen er større enn hva som er mulig for kommunene å få tilrettelagt og dermed mulig å søke for selskapene.

40 nye lokaliteter

En nylig gjennomført kystsoneplanprosess i Troms har ført til at planlagte oppdrettslokaliteter har økt med nærmere 40 i fylkets 23 kystkommuner. Dette er økning fra vel 100 lokaliteter når prosjektet startet for tre år siden.

Til tross for dette er det fortsatt mangel på lokaliteter i fylket, og flere oppdrettere søker på hver av de lokaliteter som blir gjort tilgjengelig.

- Dette er også utslag av at oppdretterne posisjonerer seg i forhold til produksjonsområderegimet som nå skal innføres. Oppdretterne er avhengig av nye lokaliteter for å kunne stå rustet for denne nye ordningen. Vi har ikke nok tilgjengelige arealer til alle som har søkt, og det har ført til at mange lokaliteter får flere søkere, sier han til kyst.no.

Arbeidet med kystsoneplanene de siste årene sier Davidsson også har bidratt til at Troms nå har flere «store» lokaliteter, men på tross av dette har de begrenset plass for å ta i bruk allerede tildelte økninger både de grønne tillatelsene som ble tildelt i 2013 og den volumøkningen som ble vedtatt i 2015 (5 %).

- Behovet for avklaring av nye områder er fortsatt tilstede i Troms. Fylkeskommunen ønsker at de om lag 40 nye lokalitetene skal bli utnyttet mest mulig effektivt, slik at økningen disse representerer vil gi større produksjon. Mange av de nye arealene vil kunne ha lokaliteter med stor produksjon, og dermed bedre arealutnyttelse en før, forklarer han.

Superlokaliteter

- Troms har en større andel såkalte «superlokaliteter» med mulighet for større produksjon en landet forøvrig, noe som er ønsket utvikling og som bidrar til bedre arealutnyttelse.

- Dette innebærer at vi konsentrerer produksjonen til de områder som er best egnet, og som tåler høy produksjon uten for stor miljøbelastning, legger han til.

Kart over lokaliteter i Sør-Troms der det produseres laks og ørret. Størrelse på sirkel indikerer MTB på lokaliteten, eller med andre ord, hvor mye fisk som kan produseres. Kilde: «Havbruk i Troms» – tromsfylke.no.

Kjemper om mer plass

– Det er første gang i Troms at det kjempes om de samme lokalitetene, tidligere har hver enkelt bare hatt en søker. Det fører dessverre til at ikke alle får de lokaliteter de ønsker seg og har søkt om, sier Davidsson til kyst.no.

Nye områder

Han opplever i år en økende pågang og ser at oppdretterne ønsker å posisjonere seg mer og utvide områdene der de driver sin virksomhet.

– Vi ser at oppdretterne søker seg ut til nye områder der de tidligere ikke har hatt aktivitet, og dermed oppstår det overlapp med andre oppdretteres arealønsker.

Han påpeker at dette er naturlig å forvente sett i forhold til det nye produksjonsområde eller trafikklyssystemet som nå er på trappene.

- Det er stort press på fylkeskommunen, Mattilsynet og øvrige sektormyndigheter når så mange søknader skal behandles og det skal i tillegg vurderes hvem av to søkere har det største behovet for den aktuelle lokaliteten, sier avdelingslederen.

Til sammen 60 søknader er til behandling og avventer avgjørelse hos forvaltningsmyndighetene i Troms i øyeblikket. Dette er nesten dobbelt så mange som antallet søknader som fylkeskommunen behandlet i hele 2014. Så langt i 2016 er det avgjort om lag 30 ulike type søknader fra næringen i Troms.

Antall søknader som ligger til behandling i Troms er som følger:

  • Søknad om etablering av ny lokalitet: 17 søknader
  • Søknad om endring/økning av MTB på eksisterende lokalitet: 16 søknader
  • Annet (samlokalisering/FoU/justering av plassering/settefisk mv): 27 søknader
Kart som viser lokaliteter i Midt og Nord-Troms og MTB for lokalitetene. Kilde: «Havbruk i Troms» – tromsfylke.no.

Utviklingskonsesjoner i Troms

Også for utviklingskonsesjoner ser Davidsson at enkelte oppdrettere ønsker å få sine prosjekter realisert i Troms og dermed vil kunne trenge lokaliteter her. Foreløpig har de ikke mottatt noen søknader, men han tror dette vil kunne komme dersom selskapene får innvilget sine søknader av Fiskeridirektoratet.

Fakta om havbruk i Troms: 

  • Det er nå 17 oppdrettsselskaper med 97 tillatelser/konsesjoner for matfiskproduksjon av laks og ørret i Troms.
  • Det ble i 2015 solgt 180 tusen tonn slaktet laks til en verdi av 6,1 milliarder kroner fra oppdrettsanlegg i Troms, en økning på nærmere 70 prosent på fem år.
  • Troms er det tredje største oppdrettsfylket av laks i Norge målt i både volum og verdi.
  • Om lag 1000 personer arbeider i oppdrettsnæringen i Troms, i primær og direkte avledet virksomhet.
  • I Troms er det tre foredlingsanlegg, åtte slakteri og 11 settefiskanlegg. Tre større settefiskanlegg er under utbygging.

Her kan du lese mer om Troms fylkes havbruksstrategi.