- Omfattende endringer, mangelfulle utredninger og en stor utfordring for Stortinget

Halfdan Melbye

Partner | Advokat (H), SANDS Advokatfirma DA

Kari Selbekk Platou

Advokatfullmektig, SANDS Advokatfirma DA

Hva bør næringen gjøre nå?

Det er avgjørende at oppdretterne nå setter seg grundig inn i de foreslåtte endringene og vurderer hvordan disse vil påvirke deres virksomhet. Det er også viktig å følge den videre politiske prosessen nøye og engasjere seg i høringer og andre muligheter til å påvirke de endelige beslutningene. 

Fristen for å søke om å få delta i den muntlige høringen er 6.mai, med frist for høringsnotat 8. mai. Høringen vil finne sted 13. mai – og fristen for skriftlige innspill er samme dato. Skriftlige innspill skjer gjennom egen innspillsside på Stortingets hjemmeside for saken.

Vi vil i denne artikkelen gjennomgå noen av sidene ved Havbruksmeldingen som er sentrale for næringen og viktige for Stortingets behandling av saken. 

De viktigste tiltakene i Havbruksmeldingen og virkningene av tiltakene

Meldingen inneholder flere viktige forslag, blant annet: 

● Opphevelse av ordningen med selskaps-MTB og total avgrensning av produksjonen av laks og ørret

● Innføring av omsettelige lusekvoter for det enkelte oppdrettsselskap i hvert produksjonsområde

● Innføring av økonomiske sanksjoner ved overtredelse av lusekvotene

● Endring av lokalitetstillatelsen der artsbegrensningene skal fjernes

● Endring av mengdegrensene i tillatelsen etter akvakulturloven (men ikke i tillatelsen fra Mattilsynet)

● Innføring av økonomiske sanksjoner ved dødelighet – potensielt uten unntak

Samlet sett er det svært usikkert hva som vil bli de praktiske konsekvensene av å gjennomføre disse forslagene, men reguleringsforslaget kan innebære en styring av akvakulturnæringen i retning av større enheter, konsolidering i næringen, og en flytting av produksjonen nordover i landet. I tillegg kan det innebære en svekkelse av insentivene til oppdrett av andre arter, særlig av torskenæringen. 

Konsekvensene av de omfattende strukturelle endringene er ikke tilstrekkelig beskrevet i Havbruksmeldingen, noe som er en alvorlig svakhet ved meldingen og som gjør det svært vanskelig for Stortinget å treffe forsvarlig begrunnede vedtak. Etter vår oppfatning inneholder Havbruksmeldingen flere forslag som det vil være uforsvarlig å gjennomføre på kort sikt og uten langt grundigere utredninger. Det gjelder særlig forslagene om opphevelse av selskaps-MTB, innføringen av lusekvoter med omfattende sanksjoner og opphevelse av artstilknytning på lokalitetstillatelsene. 

De utredningene som ligger til grunn for flere av forslagene innehar dessuten store usikkerheter. Dette kommer særlig frem i en rapport innhentet fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet (omtalt i meldingen som «Etatgruppen»), som vurderer virkemidler for lakselusregulering. Forslagene i meldingen er i stor grad basert på teoretiske vurderinger og svært mange viktige praktiske spørsmål er ikke utredet grunnet tidshensyn. Det er derfor svært usikkert hvilke konsekvenser gjennomføringen av forslagene i meldingen vil ha for akvakulturnæringen, villaksen og arbeidsplasser og annet næringsliv langs kysten som i dag har akvakulturnæringen som kunder. 

Det er også sannsynlig at Havbruksfondet får reduserte inntekter dersom forslagene innføres og at fondets utbetalinger til kommunene reduseres.

Dersom et system med omsettelige lusekvoter innføres, bør lusekvotene fastsettes basert på et bredere grunnlag enn kun Havforskningsinstituttets modellvurderinger, og bl.a. inkludere avveininger av sannsynlige konsekvenser for villaksen i de aktuelle områdene veiet mot næringsmessige konsekvenser. Hvis ikke er det en stor risiko for at man reduserer produksjonen i oppdrettsnæringen betydelig uten at man samtidig oppnår en positiv effekt for villaksen.

Fjerning av systemet med selskaps-MTB

Havbruksmeldingen foreslår en opphevelse av produksjonsbegrensningene på selskapsnivå. Dette innebærer fjerning av en av de viktigste styringsparameterne for den praktiske organiseringen av produksjonen i lakse- og ørretoppdrett.

Systemet med selskaps-MTB er viktig fordi summen av selskapenes MTB er den totale produksjonsrammen for næringen. Tildeling av selskapstillatelse med begrenset MTB innebærer at den som får tillatelsen samtidig får adgang til en andel av en begrenset totalproduksjon. Dette er hovedårsaken til at selskapstillatelsene har stor verdi, og det er blant annet årsaken til at staten og kommunene kan få store inntekter ved å selge selskaps-MTB på auksjon.

Fjerning av selskapstillatelser kan også ha innvirkning på reglene om samlokalisering og samdrift, samt særtillatelsene, noe som heller ikke er drøftet i meldingen. 

For enkelte oppdrettere kan tilbaketrekking av alle selskapstillatelser kombinert med innføring av lusekvoter basert på «grønt lys» umuliggjøre videreføring med dagens drift og teknologi. Avhengig av innrettingen av nytt regelverk kan tilbaketrekking av selskapstillatelser – som er formuesgoder med store økonomiske verdier – medføre et ulovlig inngrep i en etablert rettsposisjon vernet av Grunnloven og EMK. Heller ikke dette er utredet.

Det å fjerne systemet med selskaps-MTB vil i det hele tatt ha en rekke konsekvenser som selvsagt må vurderes før en slik beslutning tas. I Havbruksmeldingen er det i pkt. 8.2.3 vurdert om den totale produksjonsbegrensningen er et hensiktsmessig virkemiddel ut fra miljøhensyn, men det er ikke vurdert hvilke konsekvenser det har å oppheve det etablerte systemet. Det er heller ikke vurdert i de avsluttende kapitlene om konsekvenser for samfunn og næring (pkt. 12.2 og 12.3).

Det fremstår etter vår oppfatning som uforsvarlig å invitere Stortinget til å treffe et prinsipielt vedtak om å oppheve systemet med selskapstillatelser selv om dette skal utredes nærmere før det settes i verk.

Fortsatt produksjonsbegrensninger

Opphør av selskapstillatelsen og oppmykingen av akvakulturtillatelsen til en ren lokalitetstillatelse avgrenset geografisk (uten begrensning på art og teknologi) medfører at sektorregelverket-/tillatelsene sine begrensninger kommer mer i forgrunnen og setter rammer, i tillegg til lusekvotene.

Det foreslås ingen endringer i sektorregelverket. Mengdebegrensning (MTB) vil fremdeles følge av de fleste tillatelser fra Mattilsynet. Begrensninger i utslippstillatelser (bl.a. MTB) vil fremdeles gjelde, selv om utslippstillatelse nå som hovedregel skal utgå (for nye søknader fra 2.2.24 og for eksisterende fra 2.2.26) med visse unntak, jf. forurensningsforskriften kap. 34. Plankrav (stilt av kommuner) vil fortsatt gjelde og kan f.eks. oppstille begrensninger av art, teknologi mv.

Endringspotensialet for de rammer som følger av sektorregelverk-/tillatelse blir viktigere enn før. Hvilke muligheter vil det gis for å søke utvidelse av MTB-rammene hos Mattilsynet ut fra en tanke om at lusekvotene ivaretar smittehensyn mht. villaks?

Les hele saken ved å laste ned PDF her, eller trykk på saken under for å lese artikkelen i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett.

Les saken i Norsk Fiskeoppdrett