Lukket teknologi krever dokumenterte resultater

Lukkede anlegg er mer komplekse enn tradisjonelle merder. Investeringene er større, systemene mer teknologitunge og samspillet mellom biologi og teknologi tettere. Nettopp derfor må utvikling og skalering skje kontrollert og kunnskapsbasert.

Samtidig er det viktig å løfte frem at arbeidet med risikostyring og dokumentasjon allerede pågår i stor skala i flere miljøer. I Watermoon har vi gjennomført to storskala produksjonssykluser – i tillegg til en rekke mindre – hvor vi systematisk har testet, dokumentert og forbedret både biologiske og tekniske løsninger. Vi har hatt fiskevelferd, rømmingssikkerhet og miljøkontroll som overordnet prioritet i hele utviklingsløpet. Vårt samarbeid med uavhengige fagmiljø som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har vært en suksessformel fra vårt ståsted.

For oss handler risikoforståelse ikke om å bremse utvikling, men om å muliggjøre trygg skalering. Det innebærer:

• kontinuerlig overvåking og dokumentasjon av biologiske parametere
• teknisk verifisering og forbedring mellom hver syklus
• tett dialog og åpen rapportering til tilsynsmyndigheter
• investering i biologisk og teknologisk kompetanse, ikke bare i fysisk infrastruktur

Spørsmålet er derfor ikke om lukket teknologi innebærer risiko – det gjør all havbruksproduksjon. Spørsmålet er hvordan risikoen håndteres, og om vi utvikler løsninger som gir bedre kontroll med kjente utfordringer som lakselus, utslipp, rømming og fiskevelferd. Watermoon har resultater som er langt bedre enn vi turte å drømme om når vi startet.

Det er også verdt å minne om at det å fortsette som før ikke er risikofritt. Dagens modell står overfor biologiske, miljømessige og politiske begrensninger. Fremtidig vekst vil i økende grad avhenge av dokumenterbar miljøkontroll og samfunnsmessig legitimitet. Her representerer lukkede løsninger et viktig verktøy.

Investeringene i lukket teknologi er betydelige. Det gjør beslutningene krevende. Men høyere investering betyr også høyere krav til profesjonalitet, styring og dokumentasjon. For aktører som arbeider systematisk og kunnskapsbasert, er dette ikke en svakhet – det er et konkurransefortrinn.

Lukket teknologi beveger seg fra utviklingsfase til kommersiell modning i et svært høyt tempo. Resultatene vi står og ser på hver eneste dag, viser at det er mulig å kombinere fiskevelferd, miljøhensyn og lønnsom drift – forutsatt riktig design, kompetanse og operasjonell disiplin. Dersom politikerne kjenner sin besøkelsestid står vi foran et paradigmeskifte i norsk havbruk.

Det betyr ikke at tradisjonelle åpne løsninger vil forsvinne. Norsk havbruk vil fortsatt være mangfoldig. Men skal næringen realisere bærekraftig vekst i årene som kommer, vil lukkede og mer kontrollerte produksjonsformer spille en stadig viktigere rolle.

I dag er det de samme reglene som gjelder for nullutslippsteknologi som for åpen oppdrett. Det er som å ha samme regler for et kullkraftverk og en vindmøllepark. Dersom politikerne raskt innser at regelverket for nullutslippsteknologi må endres og tilpasses faktisk påvirkning på natur, villaks og utslipp, vil vi få et nytt norsk havbrukseventyr over hele landet og gjennom hele verdikjeden.

På ett punkt er jeg enige med Eidem: Fremtidens havbruk bygges ikke på optimisme alene. Det bygges på dokumenterte resultater, systematisk læring og vilje til kontinuerlig forbedring.

Det arbeidet er godt i gang – selv om Eidem kanskje ikke har fulgt helt med i timen.

Bakgrunnen:

Kan avgjøre lønnsomheten for lukkede anlegg