En av Sulefisk sine lokaliteter i Solund. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

– Oppdrettere blir fysisk og psykisk nedbrutt

For mange av oss oppdrettere kan den ukentlige tellingen av lakselus sammenlignes med en psykotisk tilstand i perioder, sier Michael Niesar, daglig leder i Sulefisk i dagens romjulsintervju. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Han viser til at lakselus-situasjonen i 2015 har vert delvis dramatisk. Ikke bare for matfiskoppdrettere, men også for slakterier, eksportører og prosessindustrien.

- Til og med kundene i inn- og utland er sensitive for lakselus og har dermed også dessverre utviklet en delvis negativ innstilling til næringen. Noen få lakselus på slaktefisk for 15 år siden ville kunne bli tolket som ett kvalitetstegn for godt og jevnt oppvekstmiljø for oppdrettslaksen i havet. I dag er det fare for at «Ola Normann» og «Jane Doe» blir hysteriske når det finnes lakselus på fisken, forklarer Niesar.

- For mange av oss oppdrettere kan den ukentlige tellingen av lakselus sammenlignes med en psykotisk tilstand i perioder. Medisinering av fisk mot lakselus har blitt mindre effektiv og ett skjellsord i den norske befolkningen, legger han til.

Lakseoppdretteren sier at nye effektive medisiner blir blokkert eller ignorert på grunn av trenden med ikke medikamentell produksjon.

- Redselen for at man kommer over 0,5 kjønnsmodne lus truer alltid i hverdagen. Er man over grensen og uheldig med miljø eller fiskens helsestatus, kan en behandling bli katastrofal og drepe mengder med fisk. Man risikerer betydelig økonomisk tap og offentlig anklagelse for dårlig fiskevelferd. Dette samfunnsmessige presset knyttet til lakselus resulterer beklageligvis i at menneskene som daglig arbeider lidenskapelig på merdkanten for best mulig laksevelferd blir både fysisk og psykisk nedbrutt, påpeker han.

Vil  holde lav profil

At en finanssterk bransje som havbruk sliter med en art ektoparasitt, mener han kan virke grotesk.

- Har vi glemt at lakselus egentlig er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann? Av og til har jeg følelsen at vi jobber mot store naturkrefter når vi er nødt å holde antall lakselus under grensen uansett årstid og fiskestørrelse, sier han.

- Er det godt nok å bruke pinsett mot hodelus hos mennesker? Hvis vi ser mot andre bransjer blir det brukt medisin for å bekjempe parasitter. Ikke bra, men tydeligvis nødvendig særlig med mer intensiv produksjonsteknologi på dyr og planter. Vi har ikke vært flink nok med medikamentutvikling og beklageligvis vil laksenæringen i dag ikke ha nye medikamenter. Den største feilen er nok likevel at vi nå har «slaktet ut» det gamle medisinskapet vårt, legger han til.

Han ønsker at næringen skal være en åpen næring for alle som ønsker informasjon og innsikt, men mener også det er nødvendig å holde en lavt profil.

- I et land som Norge med fantastisk velstand for de fleste, kan transparens være en felle når man publiserer ett internt problem som lakselus eller fiskevelferd. Mange «eksperter» står klar på sidelinjen. «Eksperter» som ikke ser forskjell mellom skotte- og lakselus. Dermed hagler det offentlig kritikk fra mange retninger uten kunnskapsbasis. På denne måten taper bransjen mye energi og tid i arbeidet med å avkrefte feilinformasjon. Tid og energi som kunne brukes mye mer nyttig med å angripe det egentlige problemet, nemlig lusa, poengterer han.

Innovasjon og potensial

Michael Niesar, daglig leder i Sulefisk. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

Niesar mener at næringen likevel er praktisk orientert og pågående.

- Vi har høy motivasjon til å jobbe ute i felten og løse små og store utfordringer på en rask og effektiv måte. Mange innovative utviklinger går mot alternativ bekjempelse av lakselus. Oppdrett av rognkjeks og berggylt, laser, luseskjørt, thermolicer, lukket anlegg og brønnbåtteknologi er imponerende nyvinninger, sier han.

Konseptet med grønne konsesjoner samt utviklingskonsesjoner, mener han også har potensialet for å omsette spennende og retningsvisende ideer for fremtiden.

- Gode organisasjoner, samlinger, kongresser og fremfor alt Aqua Nor, er en inspirasjonskilde som styrker samholdet og samarbeidet i havbruks-familien, sier han.

Oppdretteren forteller at hverdagen er preget av stadig flere forvaltningskrav og derav administrative oppgaver uten kontakt med fisk eller merdkant.

- Søknader, rapporter, strategier eller planer, og tall blir sendt fra alle aktører i bransjen. Ofte blir tallene bare brukt til å beskrive forholdene statistisk og lite til løsningsorientert arbeid i forhold til problemstillinger. Effektiv bruk av tall og statistikk og grundig forskning som basis til å påvirke produksjonsbegrensende tiltak og biologiske begrensninger, er mye bedre enn dyrebare beslutninger basert på føre-var-prinsippet eller lobbyvirksomhet, mener han.

- Nødvendig med nye medikamenter og FoU

I en biologisk produksjon som lakseoppdrett, peker han også på at det er viktig med praksisrelevant forskning.

- Villfisk-oppdrettsfisk interaksjon og undersøkelse av lus på villfisk i henhold til medikamentresistens er ikke godt nok undersøkt. Medisinering er omdiskutert, men etter min mening høyst nødvendig. Derfor er det viktig å framskynde utvikling og tillatelse av nye medikament mot lakselus, sier han.

- Vi er ikke flink nok til å evaluere store tiltak som blant annet innføring av produksjonsområder i sammenheng med utvikling av lakselus, PD og AGD. Et annet eksempel er at en fast lusegrense på 0,5 har blitt innført etter føre-var-prinsippet og uten at den forrige flytende grensen var evaluert, legger han til.

Han viser til at det ikke virker som at det  er særlig motstand mot produksjonsvekst, verken internt eller fra statens side når lusegåten blir løst.

- Likevel kan det være grunn til å sette spørsmål ved om vi virkelig må ha vekst. Per i dag sliter vi som sagt med èn parasitt. Hvis vi ser mot Chile er biologiske utfordringer mye større der. Får vi nye virusvarianter i Norge kan det fort gå skikkelig ille her også. Og sannsynligheten for biologiske problemer blir større med videre vekst og produksjonsintensivering. Kall meg gjerne pessimist, men jeg mener vi bør være forsiktige og ikke satse for stort, sier han.

Frykter fiskesykdommer

Hovedutfordringene for næringen i det kommende året mener han på bakgrunn av overnevnte vil være av biologisk art.

- I tillegg til lakselus er det gjellesykdommer som fort kan begrense produksjon i Norge. Jeg frykter også at laksen vår kan få større problemer med hjertelidelser. Generelt nedsatt fiskehelse kan føre til problemer under eventuelle behandlinger, med resultat på  dødelighet og anklager for dårlig fiskevelferd, sier han.

Oppdretteren påpeker at kan årsakene til fiskesykdommer som PD, HSMB, vintersår, AGD og lignende, kan virke komplekse.

- Fellesnevner for alle disse er i utgangspunktet kronisk stress for fisken. I tillegg er det reklamasjoner fra kundene på grunn av melanin og gaping en utfordring, sier han.

Mer fokus på utvikling av fôr

Niesar mener at fundamentale forhold som påvirker fiskehelse og kvalitet bør være i fokus som løsningsforsøk.

- Fiskefôr spiller en stor rolle. Det finnes mange typer helsefôr i dag, men ofte er effektene lite dokumentert. Norske fôrleverandørene prøver å kompensere næringsstoffmangel med tilsetting av for eksempelessensielle amino- og fettsyrer, vitaminer, mineraler og lignende, opplyser han.

- Fiskefôr med lav andel marine råvarer i andre land inneholder derimot ofte råvarer fra pattedyr og fjærfe. Samtidig er det fiskefôrlinjer uten blodmel der også, men med mye høyere andel av marine råvarer. Jeg mener at fiskefôret er så viktig at det er grunnlag for å ikke isolert sett se på fôrutviklingen i Norge, men åpne horisontene og rette blikket mot hva som fungerer også utenfor Norges grenser, legger han til.

Han påpeker at 2016 også vil bli preget av gode laksepriser ifølge prognoser.

-  Dette er jo selvsagt bra for alle, men kan fort medføre manglende fokus på å få kostnadene ned. Utvikling med produksjonskostnad på over 30 NOK er i så fall alarmerende og farlig i ett langtidsperspektiv, sier han.

Veien videre

Sulefisk har i følge Niesar hatt ett godt år i 2015, selv om de seks første månedene var preget av mye lus og PD.

- Resten av produksjonsåret gikk veldig bra takket være miljøet med mye smeltevann i Sognefjorden samt en kjølig sommer. I høst startet vi også med lukket merdteknologi og Ecomerden. Dette er vårt største innovasjonsprosjekt noensinne. Mye av ressursene våre i 2016 vil gå til å forstå, bygge ut og forbedre denne merden, opplyser han.

Den daglige lederen mener også at fokus på fôring hver dag og best mulig fôringskontroll, ofte blir glemt i lusekampen.

- Vi skal ta fôring enda mer på alvor i framtiden fordi det er her nøkkelen til suksess ligger. For å holde lusa under kontroll må vi også ha fokus på bedre røkting og stell av rensefisken vår, forteller han.

Videre opplyser han at de også skal jobbe for å hente ut mest mulig effekt av luse-laserne de har i merdene.

- Og sist, men ikke minst skal vi august 2016 også arrangere Sulefisks tradisjonelle VM i sjakkelkasting. Målet er at dette skal bli like bra som i 2014 og vi gleder oss allerede, legger han til.