Preline anlegget til Lerøy i Sagen har så langt produsert syv batcher med fisk. Foto: Pål Mugaas Jensen/Kyst.no.

Preline produserer sprekere fisk

Lerøy Seafood Group sitt Preline-anlegg har så langt produsert syv batcher med fisk, og opplever gode resultater med sterkere fisk. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I forbindelse med første samling av NCE seafood trainee programmet fikk Kyst.no bli med til Lerøy Seafood Group sitt Preline-anlegg i Sagen.  

- Preline er et pilot- og et semilukket sjøbasert produksjonsanlegg for postsmolt, sier Harald Sveier, teknisk direktør i Lerøy til Kyst.no.

Preline ble bygget i 2014, og er 50 meter lang, 12 meter bred og stikker 8 meter ned i sjøen. Under besøket lå Preline hevet på lokaliteten, ettersom siste batch av fisk akkurat var blitt flyttet til merd i åpen sjø. Kapasiteten på anlegget er 200 000 til 300 000 fisk per batch.

Den syvende batchen av fisk har akkurat blitt satt ut i merd i åpen sjø, og Preline klargjøres for en ny batch med fisk. Klikk for større bilde. Foto: Anette Elde Thomsen/Kyst.no.

Optimalt miljø

- I Preline hentes sjøvannet fra 30-35 meters dyp, før vannet pumpes gjennom et lukket rør horisontalt i vannoverflaten, forklarer Sveier.

Kyst.no har tidligere skrevet om Preline i anledning markeringen av at den første fisken var satt ut i anlegget. Sveier fortalte den gang da at ved å hente vann fra 30 meters dyp, håpet de å unngå en del problemer, først og fremst lus, men også AGD og PD.

Anlegget skiller seg fra andre tilsvarende systemer ved at systemet ligner en lengdestrømsrenne. Det gjør at fisken svømmer motstrøms i tanken, noe som gir den trim og som gir et miljø som etterligner forholdene i en elv, poengterer han.

Sprekere fisk

I Preline produseres fisken fra smolt, til om lag 700 gram, før den overføres til mer kystnære lokaliteter. Det har til nå vært syv utsett i Preline, og erfaringene sier Sveier er gode.

Harald Sveier, teknisk direktør i Lerøy Seafood Group sier basert på erfaringene fra Preline, har vi søkt om utviklingstillatelse til konseptet «Pipefarm», som vil bli over dobbelt så stor. Foto: Arkiv.

- Fisken er rett og slett friskere, sterkere og sprekere. Den får sterkere muskelfibre, fordi den beveger seg motstrøms. Vi får rett og slett en bedre trent fisk, sier han. 

Etter at fisken flyttes til merd i åpen sjø, kan den sammenlignes med fisk fra samme generasjon. 

- Fisken får en kortere produksjonstid på eksponerte matfisklokaliteter, er mer beskyttet mot lakselus og gjennomgår færre lakselusbehandlinger, påpeker Sveier.

I tillegg er fisken mer beskyttet mot sykdomsagens man finner i de øvre vannsjikt og den får mosjon gjennom en kontinuerlig vannstrøm og bygger robusthet. Sveier opplyser at fisken også har lavere fôrfaktor og en raskere tilvekst.

Utvikler og tilpasser teknologien

Lerøy Seafood Group har søkt om totalt ni utviklingstillatelser på Pipefarm. De ønsker å bruke erfaringer og kunnskap fra piloten i Sagen, til utviklingen av Pipefarm. Ønsket er å teste konseptet på tre forskjellige naturforhold; skjermet fjordlokalitet, åpent kystfarvann og arktiske strøk.

- Vi må utvikle teknologi som kan utnytte dagens struktur og lokaliteter på en enda bedre måte, sier Sveier.

Gjennom dokumentasjon og studier av fiskens adferd i åpen merd, kan Pipefarm- teknologien utvikles og tilpasses.

- Basert på erfaringene herfra, har vi søkt om utviklingstillatelse til konseptet «Pipefarm», som vil bli over dobbelt så stor som Preline. Dersom denne teknologien utvikles videre gjennom utviklingskonsesjoner til Pipefarm, står næringen overfor en produksjonsteknologi som har stort potensiale for å redusere dødelighet og ytterligere trygge fiskevelferden, påpeker Sveier.

Lokale ringvirkninger

Oppdrettsselskapet er opptatt av å skape ringvirkninger lokalt og nasjonalt. Blir Pipefarm realisert, er det stor sjanse for at de bygges i Norge.

- Lerøy har et klart ønske om å kjøpe varer og tjenester regionalt og lokalt hvis mulig. Vi vil bidra til å skape aktivitet og arbeidsplasser i de regionene vi har vår aktivitet. Bare i 2017 kjøpe vi varer og tjenester for 12,5 milliarder kroner fra leverandører i norske kommuner, i all hovedsak langs kysten, sier han avslutningsvis.