Veterinær Paul Midtlyng. Foto: NMBU.

– Kun vaksinering kan stoppe PD

Veterinær Paul J. Midtlyng ved Veterinærhøgskolen NMBU, mener det kun er vaksinering som kan hindre at PD sprer seg nordover, og han mener det må handles nå.​

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Jeg støtter kritikken mot utkastet til ny PD-forskriften fullt ut. Den medisinske utviklingen gjorde den utdatert allerede da utkastet ble publisert, sier han til Kyst.no.

- Man får aldri kontroll ved å PCR-teste all fra oppdrettslaks fra Svenskegrensa til Grense Jakobselv hver måned. Da kan staten heller gi laboratorie­selskapene løyve til å trykke pengesedler direkte, så slipper i alle fall oppdretterne å betale, legger han til.

– Da jeg startet som fiskeveterinær ble bakteriesykdommen furunkulose et kjempeproblem, og det varte helt til man fant ut hvilken vaksinetype som virket, og endret bekjempelsesstrategi. For over 25 år siden fantes det handlekraft både i fagforvaltningen og i næringsorganisasjonen – det gikk mindre enn to år fra man startet testing ulike prototyper til man visste hvilken vaksinetype som beskyttet fisken godt nok. Oppdretterne fulgte opp med vaksinering av all fisken, og fra og med 1994 var det så å si helt slutt med utbruddene av furunkulose.

Veterinæren har klokkertro på at en gjennomvaksinering mot PD med effektive vaksiner, kan gi liknende resultat.

- Vaksinering av fisken i ”PD-land” kan stoppe oppformeringen av virus og reduserer dermed smittepress og -risiko innad i PD-sonen, men kanskje enda mer for oppdretterne i Nord-Norge, hvor viruset enda ikke er utbredt.

Nye muligheter 

Grunnen til at vaksinering nå kan kontrollere PD-epidemien, er ifølge Midtlyng at det sommeren og høsten 2017 ble godkjent to nye PD-vaksiner i Norge.

Les også: DNA-vaksine tatt i bruk i lakseoppdrett

- Det er dessverre kommet ut relativ lite kunnskap om effekten av disse nye vaksinene så langt. Høyesterett avgjorde imidlertid nylig en patentstrid hvor kravet om patentbeskyttelse ble avvist fordi det de var påvist tydelige medisinske forskjeller mellom de aktuelle PD-vaksinene. Og forskergruppen til Professor Børre Robertsen i Tromsø publiserte i fjor høst en artikkel som viser at laks som har fått såkalte DNA-vaksine mot PD får beskyttende antistoffer i blodet. Dette i motsetning til fisk som er vaksinert med drept PD-virus. Slike antistoffer mot PD-virus er kjent for å vare i lang tid.

Ifølge Midtlyng, som for over 25 år siden gjennomførte utprøvingene av furunkulosevaksiner, behøver det slett ikke ta lang tid før man finner ut om PD-vaksinene som nå er registrert i Norge vil beskytte fisken.

- Hvis man bruker kontrollerte smitteforsøk – for eksempel på VESO Vikan - kan man få de første resultatene allerede etter tre til seks måneder. Starter man raskt vil man vite langt mer i løpet av høsten. Og ettersom vaksinene allerede er godkjent av Legemiddelverket kan utprøving i felt skje parallelt, sier han.

– Synes du man burde pålegge vaksinering?

- Jeg er redd at både evnen og viljen hos myndighetene til å lede PD-bekjempelsen på faglig grunnlag er svekket sammenliknet med situasjonen for 25-26 år siden. Jeg skjønner heller ikke hvorfor FHF sitter på gjerdet; de har for flere måneder siden fått innspill fra oppdrettere i Nord-Trøndelag om å gjennomføre en sammenlikning av PD-vaksiner på VESO Vikan. Mens gresset  – eller taren gror, sprer PD-epidemien seg nordover, sier Midtlyng.

- Men oppdrettsselskapene behøver egentlig ikke vente på FHF eller på det offentlige – med faglig bistand kan man nå sammenlikne vaksinene på egen fisk. Slik uttesting bør omfatte både biologisk og økonomisk nytte-kostnadsberegning, og kan gi grunnlag for Skattefunn- prosjekter dersom det utføres med vitenskapelig metodikk, avslutter Midtlyng.