– Regjeringen må fryse trafikklyssystemet nå
Sjømatbedriftene reagerer kraftig på regjeringens beslutning om kapasitetsjustering i trafikklyssystemet for havbruk. Bransjeorganisasjonen ber om full stans i nedtrekk.
– Dette er feil medisin til feil tid. Regjeringen må umiddelbart fryse trafikklyssystemet i alle områder unntatt de grønne, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson.
– Virker ikke etter hensikten
Eriksson mener nedtrekkene i trafikklyssystemet ikke har hatt ønsket effekt – og at kunnskapsgrunnlaget er for svakt.
– Både fagmiljøer, Havbruksutvalget og næringen har over tid pekt på at systemet ikke fungerer som forutsatt. Når både effekten er omstridt og kunnskapsgrunnlaget usikkert, er det uansvarlig å redusere produksjonen, sier han.
Han peker spesielt på usikkerhet knyttet til modellene som brukes:
– Det er betydelig faglig uenighet, blant annet om beregningene av smittepress og dødelighet på vill smolt. Når grunnlaget er usikkert, bør man vise politisk tilbakeholdenhet.
– Dette blir som å øke dosen av en medisin som man allerede vet ikke virker.
Reagerer på prosessen
Sjømatbedriftene reagerer også på hvordan saken er lagt frem.
– Når dette sendes ut fredag ettermiddag med høringsfrist midt i fellesferien, fremstår det som et forsøk på å la saken gå under radaren, sier Eriksson.
Han viser til at Stortinget samtidig ikke er samlet:
– Det gir i praksis svært begrensede muligheter for politisk kontroll. Et slikt løp er provoserende.
– Bruker et system som skal erstattes
Samtidig pågår det arbeid med et nytt reguleringsregime for havbruk.
– Stortinget har allerede gitt tydelige føringer om at dagens system skal endres. Da gir det liten mening å bruke det samme systemet til å gjennomføre nye nedtrekk nå, sier Eriksson.
Han viser til at havbruksmeldingen ikke er vedtatt, og at regjeringen er bedt om å styrke kunnskapsgrunnlaget:
– Vi står midt i en omlegging. Da bør man ikke fatte irreversible beslutninger.
Advarer mot konsekvenser mot kysten
Sjømatbedriftene mener et nedtrekk vil få konsekvenser langt utover oppdrettsselskapene.
– Mindre produksjon betyr lavere aktivitet i slakterier, foredling og leverandørindustrien. Det betyr færre arbeidsplasser langs hele kysten, sier Eriksson.
– Det vil også svekke inntektene til kommuner og fylker gjennom havbruksfondet.
– Dette er en politisk beslutning
Eriksson avviser at avgjørelsen er rent faglig.
– Statsråden har flere ganger hevdet at dette ikke er en politisk beslutning. Det er feil. Den endelige fargeleggingen avgjøres av departementet og statsråden, sier han.
– Det naturfaglige grunnlaget er viktig, men må veies mot samfunnsøkonomi, arbeidsplasser, beredskap og verdiskaping langs kysten.
Ber statsråden snu
Sjømatbedriftene ber nå fiskeri- og havministeren revurdere kursen.
– Vi ber om at høringsfristen utsettes og at trafikklyssystemet fryses i påvente av et nytt reguleringsregime vedtatt av Stortinget.
– Hvis statsråden ikke lytter, appellerer vi til at Stortinget griper inn og reverserer beslutningen.
– Nå må regjeringen tenke seg om
– Dette er ikke tidspunktet for å fatte irreversible beslutninger basert på et system som ikke fungerer, sier Eriksson.
– Nå må regjeringen sikre forutsigbarhet – ikke skape ny usikkerhet for en av Norges viktigste eksportnæringer.
Les flere saker om temaet
-
– Bremsene på fra regjeringen
-
– En dramatisk utvikling
-
Kaller nedtrekket uforståelig
-
Ny fargelegging: – Bekymrer meg
-
Så ikke for seg denne utviklingen
-
– Går glipp av 3,6 milliarder kroner
-
Slik vurderes lusepåvirkningen
-
Disse oppdretterne saksøker staten
-
Bekymret etter tre nedtrekk
-
Produksjonsnedtrekk svekket inntjeningen