Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene mener regjeringen må fryse trafikklyssystemet.

– Regjeringen må fryse trafikklyssystemet nå

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på regjeringens beslutning om kapasitetsjustering i trafikklyssystemet for havbruk. Bransjeorganisasjonen ber om full stans i nedtrekk.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er feil medisin til feil tid. Regjeringen må umiddelbart fryse trafikklyssystemet i alle områder unntatt de grønne, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson.

– Virker ikke etter hensikten

Eriksson mener nedtrekkene i trafikklyssystemet ikke har hatt ønsket effekt – og at kunnskapsgrunnlaget er for svakt.

– Både fagmiljøer, Havbruksutvalget og næringen har over tid pekt på at systemet ikke fungerer som forutsatt. Når både effekten er omstridt og kunnskapsgrunnlaget usikkert, er det uansvarlig å redusere produksjonen, sier han.

Han peker spesielt på usikkerhet knyttet til modellene som brukes:

– Det er betydelig faglig uenighet, blant annet om beregningene av smittepress og dødelighet på vill smolt. Når grunnlaget er usikkert, bør man vise politisk tilbakeholdenhet.

– Dette blir som å øke dosen av en medisin som man allerede vet ikke virker.

Reagerer på prosessen

Sjømatbedriftene reagerer også på hvordan saken er lagt frem.

– Når dette sendes ut fredag ettermiddag med høringsfrist midt i fellesferien, fremstår det som et forsøk på å la saken gå under radaren, sier Eriksson.

Han viser til at Stortinget samtidig ikke er samlet:

– Det gir i praksis svært begrensede muligheter for politisk kontroll. Et slikt løp er provoserende.

– Bruker et system som skal erstattes

Samtidig pågår det arbeid med et nytt reguleringsregime for havbruk.

– Stortinget har allerede gitt tydelige føringer om at dagens system skal endres. Da gir det liten mening å bruke det samme systemet til å gjennomføre nye nedtrekk nå, sier Eriksson.

Han viser til at havbruksmeldingen ikke er vedtatt, og at regjeringen er bedt om å styrke kunnskapsgrunnlaget:

– Vi står midt i en omlegging. Da bør man ikke fatte irreversible beslutninger.

Advarer mot konsekvenser mot kysten

Sjømatbedriftene mener et nedtrekk vil få konsekvenser langt utover oppdrettsselskapene.

– Mindre produksjon betyr lavere aktivitet i slakterier, foredling og leverandørindustrien. Det betyr færre arbeidsplasser langs hele kysten, sier Eriksson.

– Det vil også svekke inntektene til kommuner og fylker gjennom havbruksfondet.

– Dette er en politisk beslutning

Eriksson avviser at avgjørelsen er rent faglig.

– Statsråden har flere ganger hevdet at dette ikke er en politisk beslutning. Det er feil. Den endelige fargeleggingen avgjøres av departementet og statsråden, sier han.

– Det naturfaglige grunnlaget er viktig, men må veies mot samfunnsøkonomi, arbeidsplasser, beredskap og verdiskaping langs kysten.

Ber statsråden snu

Sjømatbedriftene ber nå fiskeri- og havministeren revurdere kursen.

– Vi ber om at høringsfristen utsettes og at trafikklyssystemet fryses i påvente av et nytt reguleringsregime vedtatt av Stortinget.

– Hvis statsråden ikke lytter, appellerer vi til at Stortinget griper inn og reverserer beslutningen.

– Nå må regjeringen tenke seg om

– Dette er ikke tidspunktet for å fatte irreversible beslutninger basert på et system som ikke fungerer, sier Eriksson.

– Nå må regjeringen sikre forutsigbarhet – ikke skape ny usikkerhet for en av Norges viktigste eksportnæringer.