Gå til innhold
Annonse

Nye bioteknologisk verktøy speeder opp vaksineutviklingen betydelig

Christian Gallardo-Escarate  er forsker ved forskningssenteret for akvakultur INCAR, ved Universitetet i Concepción. Foto: Pål Mugaas Jensen/Kyst.no.
Christian Gallardo-Escarate er forsker ved forskningssenteret for akvakultur INCAR, ved Universitetet i Concepción. Foto: Pål Mugaas Jensen/Kyst.no.

Ved hjelp av såkalt revers vaksinologi kan tiden det tar å utvikle en vaksine bli redusert fra tiår til bare noen få år.

Annonse

Revers vaksinologi er en relativt ny teknologi der man kan finne mulige vaksineantigener betydelig raskere enn tradisjonelt. Mens man til nå gjerne har sett for seg et løp på fra 5 til 15-20 år for å utvikle en helt ny vaksine mot et gitt virus eller bakterie, kan nye bioteknologiske verktøy redusere dette til bare noen få år.

Dette var et av temaene på Sealice2018-konferansen i Punta Arenas i Chile nylig. 

Ifølge en forklaring Havforskningsinstituttet har skrevet måtte man tidligere først isolere og dyrke sykdomsfremkallende mikroorganismer i laboratoriet. Deretter måtte individuelle proteiner renses og testes for å finne ut om de var egnet til å bli vaksineantigener, noe som var en tidkrevende prosess.

Identifisere hvert protein

Slik ser Christian Gallardo-Escarate  for seg at i alle fall Caligus rogercresseyi kan kontrolleres. Klik for større bilde. Kilde: Christian Gallardo-Escarate.
Slik ser Christian Gallardo-Escarate for seg at i alle fall Caligus rogercresseyi kan kontrolleres. Klik for større bilde. Kilde: Christian Gallardo-Escarate.

I dag har derimot tilgjengeligheten til rimelig genomsekvensering gjort det mulig å bruke dataprogrammer for å identifisere hvert protein laget av en organisme, og til å forutsi til en viss grad hvorvidt proteinet har potensial til å være et effektivt vaksineantigen.

Under utvelgelsesprosessen av antigen kan dataanalyser brukes til å oppdage om proteinet er involvert i overlevelse for mikroorganismer eller infeksjon, og om lignende proteiner har blitt brukt i andre vaksiner.

Og det er nettopp dette Christian Gallardo-Escarate og en forskergruppe ved forskningssenteret for akvakultur INCAR, ved Universitetet i Concepción har gjort.

20 individer av lusen Caligus rogercresseyi ble gensekvensert og basert på dette så man etter RNA sekvenser som ble uttrykt når lusen hadde infisert en laks. Noen av disse «kandidatene» ble så brukt til å lage en rekombinant vaksine som så ble injisert i laks.

Kyst.no skrev tidligere i uken om det chilenske legemiddelselskapet Farmacologia en Aquacultura Veterinaria (FAV S.A.) som også arbeider med dette spørsmålet. De viste data fra en vaksine som hadde gitt ca 50 reduksjon i lusemengde på laks som var vaksinert med en testvaksine i lab.

Reduserte lusemengden med 97 %

Christian Gallardo-Escarate er ikke snauere enn at han på Sealice2018 sin siste dag kunne vise til labforsøk der man hadde redusert lusemengden med hele 97 %, 25 dager etter infeksjon av lus.

- Transkripsjonsanalyser hos lusen viste at nøkkelgen knyttet til utvikling ble kraftig nedregulert som en respons på vaksinen, fortalte han.

Gallardo-Escarate ser for seg at om man får til en vaksine for kommersielle forhold vil man kunne få en helt ny måte å tenke lusebeskyttelse på:

- Fisken vaksineres på vanlig måte intraperitonealt i ferskvann. 400 døgngrader etter kan den gå i sjø, og vaksinen vil kunne vare en 3-4 måneder. Deretter ser vi for oss at vi kan behandle fisken med hydrogenperoksid fordi den lusen som er igjen er mye mer følsom for oksidativt stress enn normalt, påpekte han.

Les også flere saker fra konferansen her: 

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse