Slik tildeles utviklingstillatelsene

Mari Sørensen Aksenes er jurist, mens Pål Alexander Fossan er utdannet ingeniør, sammen med fire andre ansatte har de jobbet med utviklingstillatelser siden innførsel av ordningen i november 2015.

- Hver søknad får tildelt to saksbehandlere, hvorav en er ingeniør og en er jurist. Ansvaret for beslutningene ligger imidlertid på ledernivå i Kyst- og havbruksavdelingen og alle sakene diskuteres bredt og omfattende både innenfor gruppen som jobber med utviklingstillatelser og på avdelings- og på ledernivå. Vi benytter annen kompetanse i søknadsbehandlingen ved behov. Andre fagdisipliner som til nå er benyttet er i hovedsak økonomi og biologi, sier Aksnes til kyst.no.

Betydelig innovasjon

Det var under Kontalis "produktivitetskonferanse" at Mari Aksnes fortalte at det kan tildeles utviklingstillatelser til prosjekter som innebærer utvikling av nye teknologiske løsninger som kan bidra til å løse areal- og miljøutfordringene akvakulturnæringen står overfor. Det er videre et vilkår for tildeling av utviklingstillatelser at det omsøkte prosjektet må innebære en «betydelig investering». Dette har en sammenheng med at utviklingstillatelsene er forbeholdt de store prosjektene som næringen selv ikke vil ta risikoen ved å realisere uten at staten bidrar.

- Tillatelsene er forbeholdt store prosjekt, som selskapene ikke har råd til å finansiere uten å få støtte. I tillegg må prosjektene innebære betydelig innovasjon. For tildeling stilles det også krav om kunnskapsdeling og faglig kompetanse. Det å få en utviklingstillatelse forklarer Aksnes at gir selskapene store insentiver for å utvikle løsninger, men de blir ikke tildelt for å teste ut umodne ideer.

For å få en tillatelse skal det i tillegg utvikles teknologi, krav om kunnskapsdeling, krav om faglig kompetanse, og bidra til å løse miljø- og arealutfordringene. Det å få en utviklingstillatelse forklarer Fossan, at gir selskapene store incentiver for å utvikle løsninger, men de blir ikke tildelt for å teste ut useriøse ideer.

- Tillatelsene er ikke til for å drive uforsvarlig utprøving i stor skala, her kreves det et solid arbeid i forkant, slår Aksnes fast.

Hun fortsetter med å fortelle at søknadene blir behandlet kronologisk, med mindre det er spesielle hensyn.

- Det er sikkert mange som mener saksbehandlingen går sent, men vi trenger å være grundige. Dette er omfattende og banebrytende konsepter som vi må forstå skikkelig. Ofte krever det en dialog med søker.

Les også: Tror på søkerstorm innen utviklingskonsesjoner

Nøye retningslinjer og god dokumentasjon

Vurdering av søknaden blir delt inn i kategorier for vurdering, som for eksempel; utsatte lokaliteter, nedykket produksjon, lukkede systemer, semi-lukkede systemer, behandlingsverktøy og slambehandling, og beslutningsverktøy og driftstøtte, forteller Fossan.

- Hva som blir vektlagt i hver kategori er ulikt, fortsetter han.

-Når det gjelder konsepter som prosjekteres med tanke på eksponerte lokaliteter og består av ukonvensjonelle hovedkomponenter, så er kanskje ikke NS-9415 dekkende. Hva slags lastfaktorer, og hva slags kontroll har du på driften? Det skal være rømmingssikkerhet, og der det skal være mennesker, må det vises forståelse av HMS, understreker Fossan.

Både Pål Alexander Fossan og Mari Sørensen Aksnes kommer med klare råd for hva den som søker bør gjøre.

- Vi vil råde søkere om å lese retningslinjene nøye. Det kan også være lurt å lese de vedtakene direktoratet har fattet til nå. Både retningslinjer og vedtak er tilgjengelig på fiskeridirektoratets nettsider. Videre er det viktig at søkerne er nøye med å dokumentere de påstandene som fremmes gjennom søknaden så langt det er mulig. Dette gjelder for eksempel ved tekniske aspekt som rømmingssikkerhet og strukturell integritet.

De forteller til kyst.no at det er ikke en enkelt ting som kjennetegner de søknadene som har fått avslag. Under konferansen vises det blant annet til Helixir fra Måsøval fiskeoppdrett, som fikk avslag for sitt behandlingsfartøy av flere grunner: prototypen var allerede bygget, funksjonen var ikke direkte brukt til produksjon, det var ikke et konkret biomassebehov, og det var for å teste ut medikamenter.

- Det var derfor ikke reell teknologiutvikling, sa ingeniøren.

Fra andre søknader som fikk avslag ble det også nevnt mangel på dokumentasjon og liten grad av nyvinning.

Kun Salmars Ocean Farming har fått vedtak om tildeling

Hittil er det bare Ocean Farming som har fått tildelt utviklingstillatelse, der var alle fiskeridirektoratets kravene ble ansett som oppfylt. Nesten alle som har fått vedtak om avslag har påklaget dette til nærings- og fiskeridepartementet.

-  Alle avslag utenom delvis avslag til Nordlaks Oppdrett er blitt påklaget. Når det gjelder det delvise avslaget til Nordlaks Oppdrett, har ikke klagefristen begynt å løpe enda, slik at også dette vedtaket kan bli påklaget. Departementet har avgjort klagen fra Måsøval Fiskeoppdrett. Klagevedtaket er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettsider, sier Aksnes.

- Ocean Farmings løsning skal innebære en vesentlig teknologiutvikling. Den kan være et bidrag til å løse miljø- og arealutfordringer; den er designet med tanke på mer værutsatte lokaliteter og konstruksjonens egenskaper har en risikodempende effekt. Havmerden skiller seg vesentlige fra andre anlegg på flere områder. Søker estimerte at utvikling av Havmerden skulle koste opp mot 690 millioner kroner. Dette kom direktoratet fram til at innebærer en betydelig investering sett opp mot de generelle investeringene i næringen, verdien av utviklingkonsesjonenene og risikoen i prosjektet. Et viktig hensyn her var også investeringsevnen til selskapet som søker.

Fossan forklarer at kompetansen til deltakerne i prosjektet sannsynliggjorde gjennomførbarhet.

Fossen forklarer at det hjalp at kompetanse fra offshore var med i søknaden fordi dette økte sjansen for at dette faktisk kunne gjennomføres.

Man kan lære mye fra fremgangsmåten til Ocean Farming, men for de som ønsker å søke om utviklingstillatelser, er det ikke bare å kopiere konseptet og søknaden.

- Som mange har fått med seg, så kan vi ikke tildele tillatelser til like konsept.

Derimot forteller Fossan at det ikke er begrensninger på hvor mange tillatelser som kan gis, og at man derfor bør være kreativ. Prøveordningen opphører imidlertid i 2017, og hva som skjer etterpå er usikkert ifølge Aksnes.