Asbjørn Warvik Rørtveit advarer mot at skeptikerne får dominere debatten. - Det nytter ikke å overbevise dem, men ved at argumentene fremføres, unngår man at de drar for mange med seg, var hans budskap.
Asbjørn Warvik Rørtveit advarer mot at skeptikerne får dominere debatten. - Det nytter ikke å overbevise dem, men ved at argumentene fremføres, unngår man at de drar for mange med seg, var hans budskap.

- Ikke la lakseskeptikerne få regjere alene

- Det er viktig at de som er negativ til laks ikke får dominere debatten alene. Man må møte dem med argumenter, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, fra Norges Sjømatråd.

Publisert

Han snakket på konferansen «Generasjonsskiftet 2018» i Trondheim om mulige markedshindre for en fremtidig genredigert laks.

- Genmodifisering er en potensiell omdømmeutfordring, mente Rørtveit.

Han fortalte at omdømmet til norsk laks i utlandet er gjennomgående godt og svakt økende. I Norge er det fortsatt godt, men svakt synkende.

- I våre målinger har vi delt folk opp i fire kategorier. «Lakseelskerne» er 36 % av befolkningen i Norge, og de står for ca 70 % av volumet som konsumeres. «Normalspiserne» er 42 % av befolkningen og de spiser 28 % av konsumet. «Pliktspiserne» som spiser fordi de føler de må, for eksempel av sunnhet, representerer 18 % og står for 2 % av konsumet. Skeptikerne derimot, de som ikke spiser laks i det hele tatt utgjør bare 4 % av befolkningen.

- Men i diskusjonene er det ofte skeptikere som høres. Og de drar spesielt med seg pliktspiserne, det er i denne gruppen at omdømmet synker.

Leter etter negative argumenter

Han fortalte at skeptikerne stadig er på leting etter negative argumenter.

- Poenget er derfor ikke å påvirke skeptikerne, men vi er nødt til å få en diskusjon der alle argumentene kommer frem, vi må skape en arena der også Pliktspiserne får de argumentene som taler til laksens fordel.

- Så det er viktig å ta til motmæle, rett og slett for å få frem argumentene, ikke for å overbevise skeptikerne, sa han.

- Vanskelig å drepe myter

Han sier de har studert hva det er som har gjort at laksens omdømme i Norge er nedadgående.

- Spørsmålet om laksen trygg å spise har sunket fra at 85 % mente det i 2009 til 70% i fjor. Nesten 35 % mener laksen fôres med fôr som er skadelig. Kun 4 % av befolkningen mener at det nesten ikke brukes antibiotika. Usannheter eller myter er vanskelig å ta livet av, konkluderte han.

Han mener det derfor vil være av kritisk betydning å være både åpen og i forkant om man i fremtiden vil bli mer liberal i forhold til bioteknologi.

- Det er mange potensielle scenarier som kan skape negativt mediefokus. Det er lett å skape en forvirring hos forbrukerne om hvem man kan stole på. Denne debatten vil bli svært farget om få og kun de skeptiske blir med i debatten.

Om for eksempel triplodisering vil bli en utfordring gjenstår å se.

- Så langt har debattens tort sett foregått i fagmediene og handlet om fiskevelferd. Man må spørre seg om teknologien gir fordeler for forbrukeren. Forbrukerne i USA eller Japan tenker ikke så mye på rømming, så det er gjerne ikke et så salgbart argument. At folk aksepterer at druer er triploide har nok med at det ikke er så greit å tygge på druesteiner, derfor har disse en åpenbar produktfordel, sa han.