Petter Kirkhus og Johan Nordskar tar muskel- og benprøver av laks som har fått gressprotein i fôret, til videre kjemisk analyse. Her i Nofimas fiskehall på Ås.

Gressprotein i laksefôr – et lovende grønt gjennombrudd i emning

Resultater der gressprotein er brukt i moderne norsk laksefôr peker mot en grønn nykommer med stort potensial.

Publisert Sist oppdatert

Ansatte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har den siste uken vært travelt opptatt med undersøkelser av fiskevelferden og filetkvaliteten av laks fôret med gressprotein. Også en erfaren, profesjonell kokk deltok i vurderingen. Resultatene er oppløftende.

Utnytte ressursene

Gress, en av Norges mest tilgjengelige råvarer, kan bli et viktig bidrag i arbeidet med å gjøre norsk oppdrett mer selvforsynt og bærekraftig.

– Gress er en av våre mest tilgjengelige og underutnyttede bioressurser. Gress vokser overalt i Norge, og faktisk er hele to av tre jordbruksarealer i Norge kun egnet til grasproduksjon. Derfor gir det mening å se etter nye måter å utnytte denne ressursen på, sier Sturle Skeidsvoll, leder for forskning og utvikling i Aller Aqua Norge, til Kyst.no.

Nettopp dette ønsket om å tenke nytt førte til et samarbeid med professor Turid Mørkøre ved NMBU, og sammen tok de initiativ til å teste ut gress som proteinkilde i fôr til laks.

Om prosjektet

Bak prosjektet står en FoU-konsesjon på erte- og gressprotein, tildelt av Fiskeridirektoratet, med Austevoll Melaks som industriell partner. Prosjektet har også fått støtte fra FHF gjennom prosjektet ENGLAKS. Fisken som brukes i forsøket er postsmolt fra VIK settefisk.

To ulike fôrblandinger er testet: én med kun gressprotein og én med tilsetning av Salmoforce – et plantebasert tilskudd som støtter tarmhelse og næringsopptak, rikt på mineraler og sporstoffer. Begge blandingene er sammenliknet med et standard kontrollfôr (utbytting av soya; 5%-SPC). Forsøk ble først gjennomført i ferskvann (NMBU). Resultater fra forsøkene ga grunnlag for å fortsette med forsøk i sjø, i første omgang i småskalamerder (Vadheim forskningsstasjon, 5X5m merder).

Men gress er i utgangspunktet ikke tilpasset fisk – i hvert fall ikke ennå.

– Vi jobber med et råstoff som ikke har blitt tilpasset laks, sånn det var med soya på nittitallet. Men, med forskning og riktig prosessering har vi troen på at engvekster i våre nære områder kan utvikles på liknende måte, selv om vi er klar over at det vil kreve både tid og innsats, sier Mørkøre.

Professor Turid Mørkøre fra NMBU og Sturle Skeidsvoll fra Aller Aqua under et av mange uttak av laks fôret med gressprotein ved forskningsstasjonen i Vadheim.

Resultater fra forskningen

Resultatene viser at innblanding av gressprotein i fôret ikke hemmer veksten og dødeligheten påvirkes heller ikke.

– Vi var spesielt spent på filetfargen, siden engvekster inneholder pigmenter som vi var redde for kunne gi uønskede fargeendringer. Men, filetene hadde fin farge og forekomsten av gaping økte ikke ved innblanding av gressprotein i fôret. Og kokkens blindtest var oppløftende – faktisk med en preferanse for gressfisken. Nå må vi bekrefte funnene i storskala forsøk, som vi planlegger til høsten, sier Mørkøre.

Laks fôret på gressproteiner.

Skeidsvoll fra Aller Aqua er enig. De rykende ferske resultatene fra forsøkene i småskala er lovende, men det gjenstår en del arbeid før en kan trekke endelige konklusjoner. 

– Det blir spennende å se hva forsøkene i storskala viser. Først da vet vi om det er aktuelt å ta gressmel inn i fremtidige, kommersielle fôrblandinger.

Hvorfor lakseforsøk med gressprotein

Soyaprotein er i dag det mest brukte planteproteinet i laksefôr. Samtidig har regjeringen i samfunnsoppdraget lansert et mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. For oppdrettsfisk er målet at andelen norskproduserte råvarer i fôret skal økes fra åtte til 25 prosent. Her kan gress bli en del av løsningen.

Om gressproteinet som ble testet

Gressproteinet som ble testet, kommer fra luserne (også kjent som alfalfa) – en belgvekst som binder nitrogen i jorden og derfor trenger lite eller ingen gjødsel. Det er en stor fordel, særlig fordi jordsmonnet i mange landbruksområder inneholder mye fosfor etter mange år med husdyrgjødsel og intensivt jordbruk. Fosfor er en knapp ressurs globalt, og ved å bruke det som allerede finnes i jorden, reduseres behovet for tilført gjødsel – noe som både er mer økonomisk og bærekraftig.

Luserne er også næringsrikt. Proteinkonsentratet brukt i forsøket består av over 50 prosent protein, er ikke-GMO og inneholder naturlige stoffer som karotenoider, klorofyll, omega-3-fettsyrer og vitaminer. Den grønne saften fra planten ble tørket og brukt i laksefôret, mens det fiberrike restmaterialet gikk til drøvtyggere. 

Bårde Mørkøre og Skeidsvoll mener dette kanskje er gjennombruddet som peker mot at gresset fra norske jorder en dag kan gi næring til både fisk i vann og husdyr på land.