Pressekonferanse om enighet i frontfagoppgjøret: Jørn Eggum i Fellesforbundet, riksmekler Nils Dalseide, assisterende riksmekler Kine Steinsvik og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Enighet om 2,4 prosent lønnsvekst

Etter mange timer på overtid, ble det igår klart at det ikke blir noe av streiken som var varslet dersom partene ikke kom til enighet. Felleforbudet har landet på en avtale der årets lønnsvekst har en ramme på 2,4 prosent.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

NHO har, i forståelse med LO, anslått årslønnsveksten arbeidere og funksjonærer samlet i industrien i LO-NHO-området til 2,4 prosent. Rammen er basert på 1,1 prosentpoeng overheng for industriarbeidere og industrifunksjonærer i LO-NHO-området og 0,3 prosentpoeng bidrag fra tarifftillegg, heter det i en melding fra NHO.

Det resterende bidraget til rammen er glidning fra blant annet lønnsvekst fra lokale forhandlinger.

Dette er lønnsvekst fra lokale forhandlinger basert på de fire kriterier, samt økt lønnsnivå og andre mekanismer som hever det gjennomsnittlige lønnsnivået. Eksempler på disse er ansiennitet, kompetanseutvikling og sammensetningen mellom høyere og lavere lønte jobber.

Partene har lagt følgende vurderinger til grunn for rammen i årets hovedoppgjør:

  • Investeringsnedgangen i petroleumssektoren gir sterke negative ringvirkninger i leverandørindustrien.
  • Det er nå viktigere å utvikle eksisterende næringer og skape ny vekst.
  • Bytteforholdet er svekket og gir ikke lenger drahjelp for videre lønnsvekst.
  • Lav kronekurs bedrer bedriftenes konkurranseevne overfor utlandet og bedrer driftsresultatet i industrien.
  • Arbeidsmarkedet er slakkere og mange bedrifter nedbemanner. Det er små forventninger til sysselsettingsvekst i år, samtidig som arbeidsledigheten vil øke noe i forhold til i fjor. Situasjonen på arbeidsmarkedet vil bidra til å dempe lønnsveksten.