Kystpodden:
– Vi slaktet den første laksen i garasjen
– Har du, kjære leser, hørt om noen som har jobbet hardt i 10 år uten å få lønn? Da må du høre historien til Åsta og Rolv Haugarvoll.
Ekteparet snekret sine egne merder i 1978, slaktet den første laksen i garasjen og levde på Åstas lærerlønn de første ti årene.
– Det var smalhans, men vi er her ennå, smiler Rolv Haugarvoll.
«Kystpodden» har møtt det vitale paret i Strandebarm i Hardanger, på plassen der dagens Lingalaks hadde sin spede begynnelse.
Bussjåførens råd
Åsta og Rolv jobbet som lærere begge to, men hadde lyst til å satse på noe som kunne gi arbeid til unge i bygdene langs fjorden. Og det var bussjåføren i bygden, Magne Bolstad som satte Rolv på ideen om lakseoppdrett. Det er fremtiden, sa sjåføren som allerede var begynt å sysle med yngelproduksjon, og som senere skulle bli landets mest lønnsomme oppdretter. Og han fikk rett. (Se for øvrig Kystpodden med Erlend Waatevik, der han forteller mer om Magne Bolstad, red.anm.).
Første visningssenter
Lingalaks-gründerne kan se tilbake på et aktivt yrkesliv som har resultert i stor verdiskaping. Men det har ikke påvirket det jordnære paret synlig. Åsta har de siste årene jobbet mest med selskapets visningsanlegg der hun har vært aktiv med alt fra planlegging, matservering og guiding. Rolv har overlatt roret som leder til sønnen Erlend, og nyter hverdagen enten det er å ta et tak i bedriften eller det er å gå på hjortejakt.
Hør Åsta og Rolv fortelle mer i lørdagens sending av «Kystpodden».
Hør og se på Kyst.no/kystpodden eller Spotify
– Aldri en lørdag uten
Les flere saker om Kystpodden:
-
– Det er som en god vin, du skal ha de rette algene
Han startet sin karriere som 17-åring. Femti år senere brenner han fortsatt for sitt livsprosjekt – oppdrett av blåskjell. «Kystpodden» har møtt Magne Hoem, blåskjellpionéren fra Rissa.
-
– Man skal aldri undervurdere flaks
– Du var vel overvettes interessert i fisk siden du begynte med fiskehelse? – Nei, det var to grunner til det, mannfolk og fylla.
-
Det skjedde på en bar i Bergen
– Vi var pengelens hele gjengen. Det var det ikke noe tvil om. Og bankene ville jo ikke være med, forteller vår gjest i «Kystpodden» Håkon Grande. Det var bakgrunnen for reisen til Bergen og møte med Per Grieg jr. I baren på Hotel Norge satt det en annen kar han dro kjensel på...
-
– Arbeidskontrakt fikk jeg aldri
Målfrid Steinsbø hadde utdannet seg til lærer, men skulle bare hjelpe ektemannen Odd et par dager med å flytte inn i kontorlokalene til nyopprettede Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). Det var i 1978. Hun ble med gjennom hele historien til «the bitter end» i 1991.
-
– Ferie? – Nei, det er for byfolk!
– Eg slutta skulen då eg var 14 år. Då sa far min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikkje var bruk for meir skulegang. Hadde det vore i dag, hadde barnevernet gripe inn, humrar ein humørfylt Arthur Marøy.
-
- Jostein, du skal ta over Hydro Seafood!
Personalsjefen i Norsk Hydro var mer kommanderende enn spørrende da Jostein Refsnes i 1991 ble innkalt til kontoret for å få denne beskjeden: - Jostein, du skal overta Hydro Seafood.
-
– Eg sette foten i døra
– Han ville ikkje ha noko å gjere med verken meg eller Skretting. Han hadde kjøpt noko som ikkje heldt mål, meinte han. Då sette eg foten i døra. Det enda med ein god prat og han vart mangeårig Skretting-kunde.
-
– Denne bedriften får du aldri til å gå
Da Ragnar Grøntvedt begynte som sjef ved Frøya Fryseri i 1964 var beskjeden fra hans far klar: – Denne bedriften får du aldri til å gå.
-
Startet karrieren med å snekre sitt eget kontor
Dag Møller er en av de mest innflytelsesrike personene i oppdrettsnæringens tilblivelse. Han var sentral da oppdrettsloven ble utformet, og takket være han fikk næringen sine forskningsstasjoner i Matre og Austevoll.
-
- Vi mikset vår egen medisin i sementblander
Det Torild Lohne ikke vet om settefiskproduksjon er ikke verd å vite. Etter 43 år i Sævareid Settefisk har hun vært med på mye. Møt henne i denne utgaven av «Kystpodden».